Fortid og fremtid
I det følgende støtter jeg meg (tungt) til Trond Berg Eriksens lille bok om «Augustin; det urolige hjerte». Men la meg først gjengi et par linjer fra Augustins «Bekjennelser» ellevte bok, kap 14:
- «Kva er tid? (…) kva kan vi nemna som er meir kvardagsleg og velkjent enn ordet tid? Vi forstår det fullt ut når vi brukar det, vi forstår det også når vi høyrer ein annan seia det. Kva er altså tid? Dersom ingen spør meg om det, veit eg det. Dersom eg ynskjer å gjere det klårt for ein som spør meg, veit eg det ikkje.»
- (Augustin: Confessiones, Samlaget klassisk, s. 266)
Kjenn deg selv
St. Augustin har den sokratiske devisen «kjenn deg selv» friskt i minne – men han ønsker å gå videre. Han vil ut over Platon og Sokrates. Forbi den greske antikken og inn i sin egen tid. Kristendommen og kirken skal angå alle, og erindringen er nøkkelen til selvforståelse og lykksalighet – som kristen.
Man kan godt forstå Augustins «Confessiones» som et forsøk på å lese mening inn i et enkelt menneskelig. Det gjelder vel begge veier, framholder Berg Eriksen: «Kunne man lære noe om seg selv ved å betrakte andre, kan man også lære noe om andre ved å betrakte seg selv.» Det høres riktig ut.
En viss egenverdi har det nok å skrive ned eller å opptegne sitt eget liv – så langt man makter. «Sjelen kan ikke skjule sitt innhold for seg selv» skriver Berg Eriksen.
Erindring og tid
Erindringen kan som nevnt sammenlignes med et digert lagerhus med mange rom og gjemmer. Tiden fyller dette lageret. Noen ganger strømmer opplevelsene tilbake til bevisstheten enten vi vil eller ikke, andre ganger kan vi hente inntrykk frem med vilje.
All forståelse og erkjennelse bygger på inntrykk og opplevelser som ligger på «lager.» Vi drømmer og helt ukjente inntrykk dukker opp, slik at man må tro at dette «lagerhuset» har flere etasjer, trinn, kjellere og loft. Alt i alt er erindringen det samme som vår subjektive tid.
Hvor bringer dette oss?
Unødvendig å gjenta dette flaue poenget, kanskje, men likevel:
Ingensteds!
Musikken
Interesserte kan høre musikken vi spiller i denne utgaven av Studio Sokrates i vår spilleliste i Spotify.
Vi hører to komposisjoner med trompetsolist Bobby Hackett: 1: I can't get Started fra samarbeidet mellom Hackett og Jackie Gleasons orkester, og 2: Way down yonder in New Orleans. Hackett og Jack Teagarden.
Interesserte kan høre musikken her:
