Hopp til innhold

Strandgutt med gode vibber

Det var kaldt og surt på Frognerbadet søndag kveld, da Brian Wilson gjorde sitt beste for å skape en stemning av sol og sommer. Noe han greide overraskende bra.

Brian Wilsons konsert på Norwegian Wood.

Med godlåter fra 60-tallet var det akkurat som om sola skinte på Norwegian Wood-scena.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

Brian Wilsons konsert på Norwegian Wood.

Jeff Foskett var en av ti musikere som Wilson hadde med seg på scena.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

Omgitt av ti musikere, tok Brian Wilson tilskuerne med på en nostalgisk tur med sommerlett strandmusikk, slik flere generasjoner kjenner den fra Beach Boys. Her var de gode harmoniene, det intrikate spillet og ikke minst de fengende popmelodiene som har gitt Brian Wilson legendestatus. Og her var sanger som ”Dance, Dance, Dance”, ”I Get Around”, ”Sloop John B.”, ”God Only Knows” og alle de andre som 64-åringen har forgylt pophistorien med.

På vei tilbake

Wilsons helsetilstand har dessverre gjort ham ute av stand til å forvalte sin arv i så altfor mange år. Men de siste årene har han heldigvis frisknet til, og er nå i stand til å fullføre fullverdige konserter på en utmerket måte.

Riktignok har han en skjerm med tekstene til hjelp, og riktignok har han en stand-in på keyboards som kan trå til dersom Wilson selv skulle falle ut på noe tidspunkt. Men søndag kunne støtteplanken Jeff Foskett nøye seg med sin rolle som keyboardist i det vellydende bandet, siden Brian Wilson denne kvelden ikke viste noen tegn til å forsvinne i tåka.

60-tallet i fokus

Materialet var naturlig nok i overveldende grad hentet fra glansdagene i 1960-årene (hva ellers skulle han vel spilt?), og det aller meste satt slik det skulle. Med et lite ekstra pluss i margen til ”Heroes & Villains”, som kom i en utvidet, kompleks og utsøkt versjon. Mens ”Marcella” til gjengjeld viste at Wilson og hans band bør styre unna det mer rocka terrenget, for den ble både sidrumpa og baktung.

At Wilson ikke er en rocker, men en eldre gentleman, viste han også da han gjentatte ganger skulle få publikum til å brøle ut sin entusiasme. For der hans yngre kolleger gjerne skriker ”Louder, motherfuckers”, foretrakk Wilson det langt høfligere ”Let me hear how loud you can yell”.

Men så er det da også ”Good VIbrations” Brian Wilson handler om – og som han skapte nok av til at ekstraavdelingen med blant andre ”Help Me Rhonda”, ”Barbara Ann” og ”Surfin U.S.A.” ble et verdig punktum.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)