– Da jeg reiste i 2002 var jeg i veldig dårlig humør. Forholdet til politikerne og landet var ødelagt, og jeg føler det fortsatt slik, sier Mariss Jansons.

Dirigenten fra Latvia har sorg i stemmen når han snakker i et sjeldent intervju med NRK. Han er fortsatt sint for at politikerne ikke hørte på kravene om et nytt konserthus i Oslo, og bedre øvingsforhold for orkesteret.

Han mente det burde være en prestisjesak å gi musikerne arbeidsforhold som sto i stil med orkesterets stigende stjerne internasjonalt. Akustikken i Oslo Konserthus holdt ikke mål, mente han.

– Ung og talentfull

Det var hallelujastemning da Mariss Jansons ble dirigent i 1979. På åpningskonserten ble han introdusert som «en av verdens unge, talentfulle og målbevisste dirigenter». Applausen var lang og øredøvende.

I over 20 år dirigerte han orkesteret med stor suksess, både hjemme i Oslo, på en rekke turneer og ved mange plateinnspillinger.

– Jeg slåss for bedre arbeidsforhold og øvingslokaler uten å bli hørt, sier han i dag.

Taus i 15 år

Mariss Jansons sa i februar 2000 fra seg tittelen som kunstnerisk leder av Oslo–Filharmonien. Han forlot Oslo to år etter, og så seg aldri tilbake. Han sa heller ikke et eneste ord til norsk presse, og har vært taus frem til nå.

Kommer ikke til feiring

Da NRKs mangeårige musikkjournalist Arild Erikstad møtte Mariss Jansons nylig, spurte han dirigenten om han kommer til Oslo om to år, for å feire Oslo- Filharmoniens 100-års jubileum. Mariss Jansons svar var nei.

– Jeg har forsøkt å legge fra meg følelsen av å ha mislyktes. Men min kamp for orkesteret ble ikke hørt, og det skjærer meg fortsatt i hjertet. Mitt forhold til Norge er ødelagt, sier han.

Men han understreker at han fortsatt elsker orkesteret og musikerne og ønsker dem alt godt.

– Naturlig å reise fra Oslo

Erikstad har som musikkjournalist jobbet mye med Jansons, og kjenner også dirigenten som venn. Han tror det er Jansons' alder som nå gjør at han ønsker å prate om saken.

– Han fyller snart 75 år, og kanskje føler han at han nå begynner å bli litt gammel og at det var på tide å si hva han følte om dette.

Erikstad mener det var en naturlig del av Jansons' karriere å forlate Oslo etter 23 år.

– Hadde man fått et nytt konserthus hadde han kanskje blitt i noen år til, men da han fikk tilbud fra to av verdens fremste orkester var det ikke pussig at han dro.