Hopp til innhold

Musikkvideoen som ville redde liv

Runaway Train-videoen må kunne kalles en av «verdens viktigste» – men hva skjedde egentlig med barna?

Savnede barn fra videoen «Runaway train»

Savnede barn fra videoen «Runaway train».

Foto: NRK

90-tallet. MTVs glansperiode. Én musikkvideo skiller seg ut fra de andre. Videoen til låten Runaway Train av Soul Asylum gjør noe mer enn å bare selge plater.

Sangen, som egentlig handler om å være deprimert, blir en gigantisk etterlysningskampanje.

Videoen starter med en tekstplakat som sier: «Det er over 1 million savnede i gatene i USA». Etter det vises bilder av «Runaway kids» – barn som er forsvunnet. Nå handler ordene om det – ikke depresjon.

It seems no one can help me now
I'm in too deep

Utdrag fra teksten til «Runaway Train»

Det er den genierklærte reklamefilmregissøren fra Storbritannia, Tony Kaye, som står bak ideen til videoen. Plateselskapet er skeptiske til hele ideen, men MTV vil gi den en sjanse.

Gjennombruddet

Da ingen av barna fra musikkvideoen kommer til rette etter to uker på MTV, ber plateselskapet Colombia Records om at bildene av barna blir erstattet med bilder av bandet. Kaye overbeviser dem til å vente litt til.

Og så skjer det: 16 år gamle Elizabeth Wiles ringer hjem etter å ha sett seg selv i musikkvideoen.

Hun sitter på et hotellrom med kjæresten sin da hun ser bildet av seg selv på TV.

– Det fikk meg til å tro på musikkvideoen igjen, sier vokalist David Pirner.

– I stedet for at den utelukkende var en reklame for å selge plater, ga den et viktig budskap til allmennheten.

Dave Pirner fra Soul Asylum

Vokalist Dave Pirner fra Soul Asylum.

Foto: NRK

Etter hvert som flere barn kommer til rette, skifter bandet ut bildene av dem som er funnet med bilder av andre savnede barn. Det blir også laget ulike versjoner for ulike land. I alt fem av barna fra de ulike versjonene ringer hjem etter å ha sett seg selv i videoen.

Men skjebnene er mange. Flere har rømt hjemmefra av egen vilje for å komme vekk fra vold og rusmisbruk.

Australia Backpacker Killer Ivan Milat

«BACKPACKER KILLER»: Ivan Milat på vei ut av retten i Sydney, Australia 1997.

Foto: Rick Rycroft / AP

Og så skjer også det alle frykter mest av alt; noen blir funnet drept.

Ofre for seriemordere

Omtrent samtlige av barna som vises i den australske versjonen blir funnet drept av seriemorderen Ivan Milat, som senere får tilnavnet «the backpacker-murderer». Milat antas å ha tatt livet av mellom 7 og 12 personer i tidsrommet 1989–1993. Alle var unge backpackere.

Peter Tobin

DRAPSMANN: Peter Tobin ledes ut av Linlithgow Sherriff Court 15. november, 2007.

Foto: DAVID MOIR / REUTERS

I England blir to av de savnede barna fra videoen, Vicky Hamilton og Dinah McNicol, funnet drept i bakgården til den skotske seriedrapsmannen Peter Tobin.

Milat og Tobin sitter fortsatt fengslet med lange dommer.

Men brorparten av barna fra musikkvideoen er fortsatt savnet, blant andre 15 år gamle Lee Boxell fra England. Foreldrene, Peter og Christine Boxell er likevel glade for at de fikk muligheten til å kringkaste bildet av sønnen deres.

Peter og Christine Boxell

GLADE FOR PUBLISITETEN: Peter og Christine Boxells sønn er fortsatt savnet.

Foto: NRK

– Det er utrolig viktig med oppmerksomhet og publisitet når noen blir meldt savnet. En musikkvideo som viser savnede barn er den beste måten å gjøre det på, fordi den når de unge. De som kanskje vet hvor barna er.

Norsk-svensk dokumentarserie. Historien om "Runaway Train" er historien om en musikkvideo som skulle mer enn å selge plater. Den skulle redde liv. Ikke bare fikk musikkvideoen æren av å få bortkomne barn til å vende hjem, den brakte også de uflidde Minneapolis-punkerne helt inn på kontoret til den daværende presidenten i USA.

Norsk-svensk dokumentarserie. Historien om "Runaway Train" er historien om en musikkvideo som skulle mer enn å selge plater. Den skulle redde liv. Ikke bare fikk musikkvideoen æren av å få bortkomne barn til å vende hjem, den brakte også de uflidde Minneapolis-punkerne helt inn på kontoret til den daværende presidenten i USA.

  • Anbefalt videre lesning:

Den sexistiske feministen

Uten denne låta ville kanskje ikke Beyoncé vært sett på som verdens vakreste kvinne i dag. Les saken om hitlåta «Baby Got Back»

Sir Mix-a-Lot: – Svarte menn har ALLTID likt kurver!

9 tenåringer som «kan smerte»

Kjærlighet, savn, lykke og smerte. Du kjenner aldri ting så sterkt som da du føler dem for første gang. Sjekk ut lista her.

Tanita Tikaram til NRK om Twist in my Sobriety

FÅ OPP LYDEN: Tanita Tikaram tar oss igjennom superhiten fra 1988.

9 ting du ikke visste om «Living Next Door to Alice»

«Who the fuck is Alice»? Bandet sjøl hatet låta fra første stund. Sjekk ut lista her.

Intervju med Smokie-vokalist Chris Normann, bassist Terry Uttley og produsent Nicki Chinn om Living Next Door to Alice.

GAMMEL HELT: Smokie-vokalist Chris Norman snakker ut om sitt anstrengte forhold til sangen.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober