Hopp til innhold

Den sexistiske feministen

Uten denne låta ville kanskje ikke Beyoncé vært sett på som verdens vakreste kvinne i dag.

Kan mannen bak en hitlåt være både en feministisk helt og et sexistisk svin? Absolutt, skal vi tro historien bak låta «Baby Got Back».

1992 var året da Sir Mix-a-Lot tok sangen om de frodige afroamerikanske rumpene helt til topps på Billboard. Og når året skulle oppsummeres var det bare Whitney Houston med «I Will Always Love You» som hadde solgt mer i USA.

På veien hadde populærkulturen blitt forandret for alltid.

Sir Mix-a-Lot tøffer seg foran huset sitt utenfor Seattle

Sir Mix-a-Lot tøffer seg utenfor sitt hjem i Seattle.

Foto: NRK

Verden trengte en rumpelåt

Hva var utgangspunktet for låta? Sir Mix-a-Lot sier det best selv:

– Svarte menn har ALLTID likt kurver! Jeg er ikke den eneste svarte fyren som vil fortelle deg dette. Når vi hang på et gatehjørne og en dame gikk forbi ... Vi så aldri på puppene først. Vi så på rumpa. Dæven!

Men det var også en annen viktig faktor. Ekskjæresten Amylia Dorsey-Rivas.

Amylia Dorsey-Rivas var låtas inspirasjonskilde

Den deilige eks-kjæresten, Amylia Dorsey-Rivas.

Foto: NRK

– Når du vokser opp med størrelsen «ekstra small» som ideal, mens du genetisk er en «large» føles det grusomt. Det kan få unge jenter til å gjøre fæle ting med kroppen sin.

Protestsang

Dessuten var «Baby Got Back» også en politisk protestsang. For låta er en feiring av den genetisk formfulle afroamerikanske kvinnekroppen, ikke minst hennes «deilige frodige bakdel», som var sterkt underrepresentert i tidens mainstream-media. Noe Sir Mix-a-Lot hadde sett seg grundig lei på.

Sir Mix-a-Lot er ingen liten mann

Sir Mix-a-Lot er selv en stor fyr.

Foto: NRK

«Baby Got Back» var noe jeg hadde hatt lyst til å si lenge. De eneste rollene svarte kvinner fikk på TV på den tiden var som hushjelp eller prostituert. Ellers måtte de assimileres til det hvite idealet.

Videoen ble først sensurert av MTV

Men lanseringen av låta skulle by på problemer. MTV hadde en streng «Standards Avd.» som nektet å vise den påkostede musikkvideoen, som riktig nok inneholder like store deler seksualisering, humor og sosial kritikk

Plateselskapsdirektøren Rick Rubin så dette som en stor sjanse, og tok høylytt frem sensur-kortet. Det, samt kløktig overtalelsesteknikk, gjorde at den daværende musikksjefen i MTV, Patti Galluzzi til slutt ga seg.

Patti Galluzi var tidlig på 90'tallet musikkbransjens mektigste

Kvinnen med mest makt i musikkbransjen på 90-tallet, Patti Galluzzi

Foto: NRK

– Mix solgte meg på at dette var mer enn en rumpevideo. Han syntes det vær horribelt at unge jenter vokste opp med et skjønnhetsideal basert på moteblader. Han ville med «Baby Got Back» si at du trenger ikke å være syltynn for å være pen.

Banet veien for Beyoncé

Og kampen førte fram! Videoen skapte et skred av rumpifiserte musikkvideoer. Til både bekymring og glede. For kvinnekroppen blir i dag seksualisert som aldri før, samtidig som at den nå også blir vist i mange flere former og varianter.

Det kan virke søkt, men uten «Baby Got Back» ville nok mangfoldet vært mindre, og vi ville kanskje ikke ha sett på Beyoncé som verdens vakreste kvinne.

Se hele Hitlåtens Historie om «Baby Got Back» her:

Norsk/svensk dokumentarserie. Kan mannen bake en hit-låt være både en feministisk helt og et sexistisk svin? Absolutt, skal vi tro historien bak låta "Baby Got Back". For i 1992 gikk Sir Mix-a-Lot's låt om de frodige afroamerikanske rompene helt til topps på Billboard, og på veien forandret han populærkulturen for alltid.

Kulturstrøm

  • Hederspris til P4-profil

    Bjørn Faarlund (61) er tildelt Prix Norges hederspris for 2025. Det er den høyeste utmerkelsen i norsk radio- og podkastbransje.

    Faarlund har vært programleder for P4s Radiofrokost i 25 år, og var før det en profilert nærradiostjerne i Radio 1 Oslo.

    – Årets hederspris går til en programleder som har vært en fast følgesvenn for det norske folk gjennom flere tiår - en ekte venn i øret, skriver juryen i sin begrunnelse.

    Prisen ble delt ut under åpningen av bransjekonferansen Lyddager.

  • Operaen vann pris for operaalbum

    Innspelinga Den Norske Opera & ballett gjorde av Richard Wagners «Den flyvende hollender» er kåra til årets operaalbum av Gramophone, som er det leiande tidsskiftet for klassiske innspelingar.

    – Gramophone-prisen er ei stor anerkjenning for heile Nasjonaloperaen – for Operakoret, Operaorkesteret og solistane på scena, seier operasjef Randi Stene i ei pressemelding.

    Prisane blei etablert i 1977, og blir sett på som ein av dei mest prestisjefylte utmerkingane innan klassisk musikk.

  • Bergen Filharmoniske Orkester vann prestisjetung pris

    Bergen Filharmoniske Orkester vann prisen Orchestra of the Year 2025 i London onsdag kveld. Det er tidsskriftet Gramophones som deler ut prisen. Deira årlege Classical Music Awards er nokre av dei mest prestisjetunge prisane innanfor den klassiske plateindustrien, og kan samanliknast med Grammy Awards, skriv Bergen Filharmoniske Orkester i ei pressemelding.

    Det viktigaste med denne prisen er kanskje ikkje at me får han for det me allereie har oppnådd, men at den viser kva som er mogleg. Bergen er kanskje ikkje nokon stor by i europeisk målestokk, men framleis ein musikk- og kulturby av internasjonalt format. Heile byen kan vera stolte av Bergen Filharmoniske Orkester, seier Sigurd Sverdrup Sandmo, som er direktør i Musikkselskapet Harmonien.

    Torsdag kveld skal orkesteret feira sigeren saman med publikum på konsert i Grieghallen, skriv BT.

    en mann og en kvinne som sitter på en benk
    Foto: Henning Målsnes