Riksantikvaren: Ikke riv Høyblokka

– En måned før 22. juli 2011 var det bred enighet om å frede Høyblokka. Jeg synes verneverdien er styrket etter 22. juli-angrepene. Høyblokka sto imot angrepet og bør bli stående, også rent symbolsk, sier Jørn Holme.

Han peker også på at i alle andre land i verden blir regjeringskontorer reparert etter at de har vært utsatt for angrep, hvis de ikke er helt ødelagt.

– Helt unike

– Høyblokka og Y-blokka er de viktigste symbolbygningene for den moderne norske velferdsstaten etter krigen. De er typiske for sin tid, men samtidig unike. Det finnes ikke andre bygninger som kan erstatte dem, sier Holme.

Han mener Høyblokka er et av de beste eksemplene på monumental modernisme i norsk arkitekturhistorie.

Kunst i særstilling

– Kunsten står i en særstilling innen nyere norsk kunst- og arkitekturhistorie. Bygninger og kunst er integrert og kan ikke skilles, hevder Riksantikvaren.

Flere av veggene i både Høyblokken og Y-blokken er utsmykket av den verdensberømte spanske kunstneren Pablo Picasso.

Riksantikvaren hevder også at det lønner seg økonomisk å bevare blokka.

Spare energi

– Vi kan legge inn energisparende tiltak, noe som også styrker økonomien i prosjektet, sier han.

Han mener det er fullt mulig å oppnå energieffektivitet som tilsvarer passivhus, noe som tilsvarer målene som er satt til nybygg.

• Les Jørn Holmes kronikk

Det er miljøvernminister Bård Vegar Solhjell som har bestilt rapporten.

Han var ikke fornøyd med en tidligere rapport der utrederne kom frem til at det ikke var samfunnsøkonomisk forsvarlig å bevare Høyblokka.

• LES OGSÅ: Åtte av ti vil bevare Høyblokka