Hopp til innhold

8 av 10 arkitekter vil bevare Høyblokka

Debatten rundt regjeringskvartalet er på langt nær over. En undersøkelse NRK har gjort viser at 84 prosent av arkitektene ønsker å bevare eller gjenoppbygge Høyblokka.

Y-blokka, Høyblokka og G-blokka

Y-blokka, Høyblokka og G-blokka i Oslo. Utrederne som har jobbet med skisser for det nye Regjeringskvartalet anbefaler å rive store deler, inkludert Høyblokka. Dette er 8 av 10 arkitekter sterkt uenige i.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Kjersti Nerseth

Arkitekt Kjersti Nerseth ønsker å bevare både Høyblokka og Y-blokka i Regjeringskvartalet.

Foto: Jan M. Lillebø / Jan M. Lillebø

496 arkitekter har deltatt i spørreundersøkelsen. Det unisone svaret står i kontrast til resten av befolkningen, der 40 prosent ønsket å rive mens kun 34 prosent svarte at de ville bevare regjeringsbygget i en undersøkelse fra juli.

– Høyblokka er verdt veldig mye for svært mange mennesker. Ikke minst gjennom symbolikken i at noen ville rive det ned. Det er et viktig bygg på så uendelig mange plan, uttaler arkitekt Kjersti Nerseth til NRK.

Hun er tidligere president i Norske arkitekters landsforbund, og blant arkitektene som har svart at hun ønsker å bevare både Høyblokka og Y-blokka.

Hva mener du? Er Høyblokka et monument som bør bevares for ettertiden, eller er du enig i at bygget bør rives? Si din mening i kommentarfeltet nederst i artikkelen.

NRK Ytring: Fornuft, følelser og Høyblokka

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bevaring Høyblokka

84 prosent av arkitektene ønsker å bevare Høyblokka,65,7 prosent vil bevare både Høyblokka og Y-blokka, mens 8,7 prosent vil rive begge to.

Foto: NRK

Overrasket over riveforslag

I slutten av juni kom rapporten fra Konseptutvalget, der det ble anbefalt å rive begge bygningene på grunn av de store økonomiske kostnadene ved å bevare og modernisere blokkene fra 50-tallet. Både Høyblokka og Y-blokka var på vei til å bli vernet før terrorangrepet, og Riksantikvaren er blant stemmene som har ytret sin misnøye mot anbefalingen fra utvalget.

Les også: Riksantikvaren: Derfor må Høyblokka få stå

– Jeg er overrasket over at spørsmålet om vern ble vektet så lavt i rapporten. De sier rett ut at man sparer mest penger ved å rive, det er et lite klokt signal å sende ut, mener Nerseth.

– Hvis ikke engang dette bygget er viktig nok å ta med seg videre, hva da med alle de andre byggene som folk sliter med og er forpliktet til å bruke masse penger på?, spør arkitekten.

Enig med folket

Det er imidlertid ikke alle fagfolk som deler hennes syn. Audun Engh er styremedlem i organisasjonen International Network for Traditional Building, Architecture and Urbanism (INTBAU). Han mener hele regjeringskvartalet i utgangspunktet var et resultat av en forfeilet byplanidé, og ønsker å rive både Høyblokka og Y-blokka.

– På den ene siden har du et fagmiljø med en intellektuell tilnærming, på den andre siden befolkningen som er opptatt av hva de opplever som vakkert og meningsfullt. Dessverre er det en nostalgi blant dagens arkitekter når det gjelder den modernistiske ideologien, og det å ikke la seg påvirke av hva befolkningen mener, hevder Engh.

Selv støtter han forslaget om å rive Høyblokka, og ønsker seg i stedet en mer kvartalspreget og mindre monumental bebyggelse.

Les også: Nytt regjeringskvartal: Foreslår å gjenåpne Akersgata

Sikkerhetshensyn

Rigmor Aasrud

Administrasjonsminister Rigmor Aasrud sier arkitektene er én av mange stemmer i debatten rundt Regjeringskvartalet.

Foto: Marius Helge Larsen / NRK

Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud uttaler til NRK at hun registrerer arkitektenes ønske, men påpeker samtidig at undersøkelser viser at flertallet av befolkningen ønsker noe annet.

– Det som overrasker meg aller mest, er at arkitektene har så lite fokus på sikkerhet. Dette er et punkt som har blitt veldig viktig etter 22. juli, og som vi må tenke på ved byggingen av et nytt regjeringskvartal, påpeker Aasrud.

For mens 7 av 10 mener at «arkitektonisk kvalitet» og «kulturhistorisk verdi» veier tyngst for deres syn i saken, er det kun 1,8 prosent som oppgir «sikkerhet» som et av de viktigste hensynene ved en eventuell bevaring.

Gammelt og nytt

Arkitekt Kjersti Nerseth avviser imidlertid statsrådens påstand om manglende fokus på sikkerhet, og påpeker at arkitekter er skolert i å takle komplekse problemstillinger der mange forhold skal ivaretas parallelt, både når det gjelder sikkerhet og bevaring.

Hun mener også at er fullt mulig å modernisere regjeringskvartalet samtidig som man tar vare på det eksisterende.

– Viderefør det som er, og la nytt og gammelt stå sammen på en måte som gagner hele anlegget, foreslår arkitekten.

Bevaring Høyblokka

Slik ser grafene ut når arkitektene oppgir hvilke hensyn som veier tyngst for deres syn i saken.

Foto: NRK

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober