Fryktet reaksjoner på at barn kastes foran lastebil på NRK Super

NRK Supers nye dramaserie «ZombieLars» tar opp en uvanlig problemstilling i barne-TV-sammenheng: Når faren din er en zombie og moren din et menneske, er du da en «halv-zombie»?

Lars, som er «halvt levende ulevende», kan ikke dø eller slå seg. Dette innebærer at han er en attraksjon når han begynner på en ny skole.

I første episode av «ZombieLars» får vi oppleve scener som kanskje ikke alle forbinder med barne-TV: Klassekameratene forgjeves å drepe Lars ved å hive ham foran en lastebil og å kaste ham fra et flere meter høyt skoletak.

Prøver å nå 12-åringer

NRK Super sier at de fryktet at det kunne bli bråk rundt serien.

– Vi var forberedt på sterke reaksjoner, men har fått veldig lite reaksjoner. Vi vurderer det slik at dette ikke er skadelig innhold for en 10-12-åring, sier Cathrine Simonsen, som er redaksjonssjef i NRK Super.

Innholdet er merket med aldersgruppe 9 år pluss, og publiseringen og framvisningen av episodene på nett og TV gjøres på et tidspunkt hvor de aller yngste ikke er oppe.

Simonsen sier at de sliter med å nå 12-åringen, fordi innholdet til NRK Super kan bli for barnslig for dem. Hun forteller at de har jobbet mye med hvordan de kan lage en serie som denne aldersgruppa synes er interessant, og med virkemidler de er vant til – uten at den blir for skummel.

– Vi må møte barna på deres premisser, og denne aldersgruppen lever i en medievirkelighet hvor de eksponeres for utrolig mye forskjellig innhold. De konsumerer mye, særlig på Youtube, og er svært medievante, kresne, og vant til å velge selv hva de vil se, sier Simonsen.

Serien handler i bunn og grunn om å både være annerledes og føle seg det.

– ZombieLars har vært en suksess, og har fått veldig bra seertall. Vi er glade for at mange velger ZombieLars, som har et budskap som vi mener er bra, og hvor vi forsøker å si noe viktig til denne målgruppen.

Én klage

Organisasjonen Barnevakten, som er opptatt av at barn og unge skal bruke digitale medier på en trygg og bevisst måte, opplyser at de ikke har fått noen henvendelser om serien. Kringkastingsrådet sier at det har kommet én klage på serien som går på både voldsomme scener og språkbruk.

Supernytt har på sine nettsider spurt brukerne sine om denne serien er for drøy, og langt de fleste gir uttrykk for at serien er innafor.

Eva Bakøy, som er professor i film- og fjernsynsvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer, sier at toleransen for hva som kan vises på barne-TV har blitt helt annerledes.

– NRK må forholde seg til hva barn ser på ellers i våre dager. Det er frislipp på alle andre medieplattformer, og spekteret av hva man kan se har endret seg voldsomt, sier hun.

Hun har selv ikke sett «ZombieLars», men mener at man kan gå lengre i hva man viser når rammefortellingen er satt i et urealistisk univers.

At terskelen for hva som er greit å sende på barne-TV har endret seg, finnes det flere eksempler på.

Tidligere NRK-programsjef Kalle Fürst, som har vært involvert i barne-TV i flere tiår, trekker særlig fram dette:

Ida heises opp i flaggstanga i «Emil i Lønneberget»

Ida vil gjerne se hele Lønneberget og helt til Mariannelund, så Emil heiser henne opp i flaggstanga. NRK klippet bort denne scenen.

– Dette førte nesten til diplomatisk brudd mellom Norge og Sverige fordi svenskene ikke ble konsultert først, sier Fürst.

Skumle spøkelser hos «Brødrene Dal»

Det ble sterke reaksjoner etter særlig én episode av «Brødrene Dal og spektralstjernene» (1982).

– Barn ble så skremte at de kastet opp spontant fordi et maleri bevegde på øynene. I en senere reprise klippet vi bort denne scenen, før den senere ble lagt til igjen, sier Fürst.

«Pompel og Pilt» skremmer de små

Mange unger som vokste opp på 1970-tallet mener de fikk traumer av den surrealistiske barneserien, som hadde premiere på NRK i 1969.

– «Pompel og Pilt» var en fantastisk serie som kom etter ti år med moralistisk barne-tv. Programskaperne lagde et kunstnerisk opprør og ønsker å sprenge pedagogiske grenser. Men serien var også veldig nifs for en del barn, sier Fürst.

Dette barne-TV-innholdet har også vakt reaksjoner:

«Kroppen» med Trond-Viggo Torgersen skapte reaksjoner da den kom i 1981, særlig fordi den viste mye nakenhet:

Kringkastingsrådet fikk svært mange henvendelser da NRK sendte en «Newton»-episode om pubertet. Rundt 300 bekymrede småbarnsforeldre mente serien var altfor grov, både verbalt og billedmessig, for målgruppa 8–12 år. Kringkastingsrådet ga derimot tommel opp til NRK.

Norsk fosterhjemsforening reagerte i fjor på NRKs adventskalender «Snøfall», hvor fostermoren framstilles som streng. Les artikkelen hos Vårt Land.

Språkprofessor Finn-Erik Vinje var tidligere i år kritisk til bruk av «Østfold-l» i NRK Super. Les mer hos Minerva.

Flere barneserier har blitt modifisert for å passe dagens publikum, og «Pippi Langstrømpe» er en av dem. Bruk av ord som «negerkonge» og scener hvor Pippi skal etterligne kinesere, er tatt bort. Les mer hos VG.

I Sverige har man også sensurert Disney-kortfilmen «Julenissens verksted», som hadde stereotypiske framstillinger av jøder, sorte og blondiner.

• Les også: Svenskene fjerner bøker om Tintin
• Les også: Førskolebarn ble redd av Albert Åberg-film