Hopp til innhold

Svenskene fjerner Tintin

Tegneseriebøkene om Tintin er blitt fjernet fra hyllene på ungdomsbiblioteket i Stockholm. – Små barn tar det inn ukritisk, sier kulturhusets kunstleder for barn og unge, Behrang Miri.

FRANCE-BELGIUM-COMICS-TINTIN

Tintin-bøkene har blitt debattert ved flere anledninger det siste tiåret. I februar kom en belgisk domstol frem til at bøkene ikke var ment rasistisk.

Foto: JOEL SAGET / NTB Scanpix

Belgium Tintin Congo

«Tintin i Kongo» er en av bøkene som har blitt mest snakket om. Ifølge flere inneholder boken rasistiske holdninger.

Foto: Virginia Mayo / Ap

For et år siden raste debatten om Tintin-boken «Tintin i Kongo» var rasistisk.

Etter en rettssak i Belgia kom man frem til at seriens skaper, Georges Remi, speilet datidens meninger, og at hans intensjon ikke var rasistisk. Derfor ble bøkene ikke fjernet fra hyllene, men utstyrt med et forklarende forord.

Nå blusser debatten opp igjen, etter at bøkene er blitt fjernet fra hyllene på ungdomsbiblioteket på Kulturhuset i Stockholm.

– Det stemmer. Bildet Tintin-bøkene for eksempel gir av afrikanere er afrofobisk. Afrikanere er dumme, mens arabere sitter på flygende matter og tyrkere røyker vannpipe, sier kulturhusets kunstleder for barn og unge, Behrang Miri til svenske DN.

– Barn leser ikke forordet

For det forklarende forordet ikke er nok, mener Miri, som forteller at han har fått sterke reaksjoner fra somaliske og eritreiske venner på bøkene.

– Barn leser ikke forordet, de går rett inn i historien med en gang. Det skjeve bildet er stigmatiserende. Tintin reflekterer en karikatur i et kolonialt perspektiv. Små barn tar det inn ukritisk, sier Miri.

Flere bøker kan bli fjernet

Tintin er de første bøkene som er blitt fjernet, men langt fra sikkert de siste.

Miri har bedt sitt personal om å gjennomsøke bokhyllene etter andre bøker som ikke burde stå der.

– All barnelitteratur burde sees over. Det samme gjelder vokselitteratur. Mange mennesker fra afrikanske land bor i Sverige i dag, men vi har altfor lite kunnskap om dem, sier han.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober