Selv etter å ha forsert 500 kilometer på 30 dager over Nordkalotten med Lars Monsen, vil ikke deltagerne fra «Ingen Grenser» gi seg.
Gjengen som
for tiden, opplevde nemlig et samhold de har tenkt å ta vare på.Til sommeren har de nemlig planlagt å gå på
.(Saken fortsetter nedenfor bildet.)
– Det blir jo en litt annen form for tur. Vi vil vise at alle kan bruke det som allerede ligger der ute uten alt for store tilpasninger, sier Geir Arne Hageland til NRK.no
Han sikter til Turistforeningens hytter og turstiene som allerede er på plass på Hardangervidda.
– Det er også er mulig for funksjonshemmede å bruke dette tilbudet, fortsetter han.
Geir Arne tror TV-serien er med på å inspirere folk, enten de er funksjonshemmede eller -friske, til ikke bare å komme seg ut i naturen, men også å sprenge grenser.
– Jeg håper dette er litt mer enn et vanlig turprogram, sier han.
Aksel Lund Svindals helt gleder seg
En som allerede har nådd fram gjennom skjermen og inspirert andre, er Aleksander Øverland Berg.
Etter første sending fikk han en gladmelding han ikke kommer til å glemme med det første.
– Jeg gleder meg veldig til å dra på tur, sier Alexander Øverland Berg til NRK.no
Det er han ikke alene om.
– Jeg merket en tomhet etter at vi var ferdige med «Ingen Grenser». Det var merkelig å slippe ut av bobla vi hadde levd i en måned, sier Frode Bergquist.
Nå gleder også han seg til å dra på tur nok en gang. Men denne gang blir det uten Lars Monsen.
– Det var ene og alene Lars som fikk meg til å søke meg til «Ingen Grenser», men denne gang drar vi alene, sier han.
Han forteller at Monsen fikk dem til å forsere grenser de ikke ville klart alene, men at denne turen trolig blir i et roligere tempo.
– Klarer ikke stå opp på feil fot
At farten skrus ned er Trondheims-jenta Siv Toverød glad for.
– Jeg håper det blir mer at vi går i to timer og fisker i åtte framfor omvendt, ler hun og sikter til turen vi nå kan følge på TV.
Hun forteller at hun gleder seg til å møte de andre deltagerne igjen, selv om hun ikke rekker å savne dem.
– Vi trenger ikke møtes så ofte, for vi kjenner hverandre så godt, forteller hun.
Siv røper at hun ikke er den ivrigste på å planlegge turen.
– Det gjør de voksne. De andre er jo gamle, mens jeg er bare ungjenta, flirer 19-åringen som får mange hilsener, både i kiosken der hun jobber og via mobiltelefonen.
Etter første program
på telefonen til Siv.– Folk skrev at det jeg har sagt og vist kan komme til å hjelpe hele hjelpe dem hele livet, forteller hun.
Den positive jenta, som
, håper at turdeltagerne er til inspirasjon for andre.– Jeg håper andre ser hvor moro vi har det, og at det smitter. Det er viktig å ha humor når man er syk, sier Siv som mistet foten på grunn av kreft i 12-årsalderen.
SE BILDER FRA TUREN HER: