Hopp til innhold

Matt av matte?

I over 20 000 år har matematikk vært kime til ergrelse hos mange. Selv om evnen til å regne er medfødt.

Pytagoras' læresetning var kjent matematikk lenge før Pytagoras.
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

- Evnen til å lære matematikk er medfødt, men mattelærerne har mye å si for hvilket forhold vi får til tall og regnestykker, sier matematikkprofessor Audun Holme, som denne uka gir Nitimens lyttere ei innføring i matematikkens historie.

Opphav i Afrika

Historikerne er usikre når det gjelder opprinnelsen til matematikken. Arkeologer har funnet 20 000 gamle benrester i Afrika som beviser at matematikkens kunst stammer fra førhistorisk tid og vel så det.

- I beina er det risset inn noe som kan minne om et regnskap. De eldste funnene vitner ikke om avansert matematikk. Tallkunsten utviklet seg til vitenskap i området rundt Irak, sier Holme.

Egyptisk geometri

Trolig har regnekunsten utviklet seg flere steder samtidig og siden smeltet sammen.

Egypterne var ivrige på å utvikle landmåling. Hvert år gikk Nilen over sine bredder og eiendomsgrensene måtte trekkes opp på nytt.

- De egyptiske snorstrekkerne hadde høy status, og har hatt stor betydning for utviklingen av geometrien. Denne kunnskapen var også meget viktig da pyramidene skulle bygges, forteller professoren.

Gi kona ære

Man kan nevne mange kjente matematikere, og Pytagoras er kanskje den som vekker minner hos de fleste. Men den berømte læresetninga var ikke noe Pytagoras fant opp selv.

- Dette var kjent matematikk lenge før Pytagoras. Derimot vet vi at kona regnet seg frem til det "gyldne snitt". Pytagoras og hans elever var meget dyktige, men det er kanskje like god grunn til å trekke kona hans frem fra glemselen, avslutter Holme.

Professor Audun Holme om matematikk fra tirsdagens sending

Professor Audun Holme om matematikk fra onsdagens sending

Professor Audun Holme om matematikk fra torsdagens sending

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober