Hopp til innhold

Ni bøker å lese om Holocaust

– Bøker om Holocaust bør leses én side om gangen, mener historiker Einhart Lorenz. Selv har han hatt mareritt mens han har arbeidet med å dokumentere jødeforfølgelsene.

Einhart Lorenz

Historiker og forfatter Einhart Lorenz har skrevet flere bøker om jødeforfølgelsene i Europa før og under krigen. Nå jobber han med en ny bok om jødenes historie, som blir utgitt i 2017.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / NTB scanpix

Einhart Lorenz har skrevet flere bøker om den voksende antisemittismen og jødeforfølgelsene under krigen, blant annet «Jødehat», som han skrev sammen med Trond Berg Eriksen og Håkon Harket. Det er en en del av Europas historie som han fremdeles synes er vond å reflektere over.

– Vi må la det synke inn.

– Les bøker av forfattere som hadde krigen friskt i minne

Bjarte Bruland, historiker og faglig leder ved Jødisk Museum i Oslo, anbefaler de litt eldre verkene om Holocaust.

– De er skrevet av forfattere som har 2. verdenskrig mer friskt i minne, og får derfor en litt annerledes tilnærming, forteller historikeren.

Bruland har forsket på deportasjonene og utryddelsen av de norske jødene under 2. verdenskrig og har skrevet flere bøker om dette, blant annet «Øyenvitner», en rapport om norske jøders hjemkomst fra konsentrasjonsleirene. Nå jobber han på en omfattende monografi som kommer ut i høst.

Hvilken bok vil du anbefale?

– «Into that Darkness» av Gitta Sereny. Den er oversatt til svensk, men dessverre ikke til norsk. Boken er, etter min mening, en av de mest innsiktsfulle bøkene om Holocaust.

Lesetips til norske bøker om jødeforfølgelsene

Kathe, alltid vært i Norge

16. november 1942 fylte Kathe ut spørreskjemaet for jøder i Norge på Fagerborg skole i Oslo. 1. desember ble hun drept i Auschwitz-Birkenau. To av søstrene hennes klarte å flykte til Sverige.

«Kathe, alltid vært i Norge» av Espen Søbye (2005)
15-årige Kathe Lasnik fyller ut «Spørreskjema for jøder i Norge». Under rubrikken «Når kom De til Norge?» skriver hun: «Alltid vært i Norge». Ti dager etter føres hun, faren, moren og en søster om bord på «Donau» sammen med 532 andre norske jøder.

«Det angår også deg» av Arnold Jacob (1978)
Boken handler om Herman Sachnowitz’ tid i fangeleiren Auschwitz. Boken ble brukt i skoleundervisning før i tiden, og historiker Bjarte Bruland mener at den fortsatt kunne ha gjort nytte som pensum.

Kvinnelige tidsvitner av Jakob Lothe

Denne boken belyser kvinnenes historier fra konsentrasjonsleirene, etter at «Tidsvitner» med portretter av åtte menn som overlevde kom i 2006.

«Kvinnelige tidsvitner. Fortellinger fra Holocaust» av Jakob Lothe (2013)
I denne boken møter vi ti kvinners historier og deres opplevelser fra blant annet Auschwitz, Theresienstadt og Bergen-Belsen Fortellingene handler også om sterk livsvilje, omsorg for medfanger og håp midt i all fortvilelsen. Kvinnene, som overlevde Holocaust, klarer å skape seg et nytt liv etter krigen.

Vi kan ikke gjøre noe med fortiden, men jeg er overbevist om at vi kan gjøre noe med framtiden.

Blanche Major (87) / «Kvinnelige tidsvitner» av Jakob Lothe

«Veien mot Holocaust» av Einhart Lorenz (2003)
En innføring i jødeforfølgelsene fra 1933 til 1945. Boken dokumenterer i hovedsak hva som skjedde med jødene i Europa frem mot og under annen verdenskrig, men den inneholder også artikler om andre offergruppers skjebne.

I slik en natt, Kristian Ottesen

Det er plass til enkeltmenneske også i Ottesens bok om jødeforfølgelsene.

«I slik en natt» av Kristian Ottesen (1994)»
Av de vel 1700 jødene som bodde i Norge 9. april 1940, ble om lag 760 deportert av tyskerne – bare 25 av disse kom tilbake. Boken forteller om nasjonalsosialismens prosess som lå bak jødeforfølgelsen.

«Fangevoktere i konsentrasjonsleire» av Nils Christie (1952)
Blant de over 10 000 leirene nazistene fikk bygget i Europa, var det også leirer i Norge som var brikker i det store Holocaust. Sosiolog og kriminolog Christie har blant annet skrevet om de norske vaktene på Berg i Tønsberg, hvor ungdommer fra Hirden var langt mer brutale enn de tyske. Boken ble i 2011 kåret til en av de 25 viktigste bidragene til norsk sosiolog i Norsk sosiologisk kanon .

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB