Hopp til innhold

Trenger vi flere historier om holocaust?

– De siste tidsvitnene til holocaust kommer til å bli borte i løpet av noen få år, og fortellinger skrevet av nyere generasjoner vil bli annerledes enn fortellingene fra de overlevende selv, sier professor Jakob Lothe.

Video Bokprogrammet: Nye historier om Holocaust (5:14)

Nye historier om Holocaust er tema i Bokprogrammet i kveld. Se hele programmet allerede nå!

  • Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
  • Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Mange overlevende har motsatt seg diktning om holocaust, men etters­om årene går, bl­ir dette et mer og mer aktuelt spørsmål. For hvem skal snakke om holocaust når de siste overlevede er døde, og hvordan blir fortellingene til de nye generasjonene?

Dette er tema i Bokprogrammet i kveld. Du får møte tre forfattere som har skrevet hver sin fortelling om det som skjedde under jødeutryddelsene i regi av Adolf Hitler: Amerikaneren Daniel Mendelsohn, franske Tatiana de Rosnay og tsjekkiske Jachym Topol – i tillegg til professor og styremedlem i HL-Senteret, Jakob Lothe.

– Viktig å holde historien levende

– De siste overlevende fra konsentrasjonsleirene vil snart bli borte, og da blir det en stor utfordring for oss ikke å glemme holocaust, sier Lothe, som mener at det er viktig å holde historien levende, ved at den fortelles på stadig nye og ulike måter.

Blant den nye generasjonen forfattere som skriver om holocaust, finner vi Daniel Mendelsohn og Tatiana de Rosnay.

I boken Forsvunnet prøver Mendelsohn å komme til bunns i hva som skjedde med noen av sine slektninger som forsvant under holocaust.

Tatiana de Rosnays roman Saras nøkkel handler om en ti år gammel jødisk jente som gjemmer sin yngre bror i et skap like før familien arresteres av det franske politiet i den beryktede oppsamlingen av jøder kjent som Vél d’Hiv.

Tatiana de Rosnay og Daniel Mendelsohn

Forfatterne Tatiana de Rosnay og Daniel Mendelsohn.

Foto: Bokprogrammet / NRK

– Disse to bøkene er gode eksempler på ny og spennende holocaust-litteratur, sier Lothe.

– På den ene siden har vi Mendelsohns dokumentarbok, som er veldig personlig uten å bli sentimental. Romanen til de Rosnay viser skjønnlitteraturens potensial når det gjelder å huske og bearbeide det som skjedde under holocaust, forklarer han.

Elementer fra fiksjonen

– Allerede blant den første generasjonen forfattere, som selv opplevde andre verdenskrig, finnes det ulike måter å fortelle på, forteller professoren.

Han nevner ungarske Imre Kertész som eksempel på en forfatter som brukte litterære virkemidler i sin fremstilling av holocaust.

I boken Uten skjebne, som ble oversatt til norsk i 2002, ligger historien svært nær Kertész' egne erfaringer. Romanen handler om en 15 år gammel gutt som først ser faren bli sendt av gårde, før han selv blir plassert i en trang togvogn på vei til Auschwitz.

– Det er nesten som om han trenger elementer fra fiksjonen for å klare å nærme seg alt det fryktelige som oppholdet i leirene representerte, sier Lothe om boken.

– Overveldende historie

Jakob Lothe

Professor Jakob Lothe.

Foto: Bokprogrammet / NRK

Mange overlevende har motsatt seg diktning om Holocaust, men når de snart er borte, blir det nødvendig å dikte. Hvordan kan det gjøres uten å forflate eller forfalske denne ufattelige historien? spør Bokprogrammet.

Lothe tror at vi fortsatt kommer til å finne fortellinger om holocaust i fremtiden, men at det vil bli andre typer fortellinger.

– Vi prøver fortsatt å forstå det som skjedde, selv om vi vet at vi ikke kan forstå det. Historien om Holocaust er overveldende, men det er helt nødvendig at vi prøver å forholde oss til det. Der synes jeg at litteratur, bildekunst, film og andre uttrykksformer har mye å bidra med, sier Lothe.

Si din mening!

Knapt noen historisk hendelse i moderne tid er beskrevet i så mange bøker som historien om jødeutryddelsen under andre verdenskrig.

Må denne historien fortelles på nye måter nå som de siste overlevende snart er borte? Trenger vi flere historier om holocaust? Hva synes du?

Legg igjen en kommentar nederst i saken, diskutér saken på Facebook eller bruk #bokprog på Twitter.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB