Hopp til innhold
Anmeldelse

Klokt om det moderne begjæret etter alt

Trude Marstein byggjer stor litteratur med bitte små byggjeklossar: ein liten geip, eit solbrunt lår, eit marmorkakestykke, eit hugskott. Kva er det som gjer at vi lesarar gong på gong blir forført av slikt?

Trude Marstein

Trude Marstein skriv i «Så mye hadde jeg» om Monika, som er 13 år i opninga av romanen og godt over 50 mot slutten. Inni henne finst ein stor svolt og ei konstant uro. Eit begjær etter meir, etter alt, skriv Marta Norheim.

Foto: Hilde Bruvik / NRK

«Så mykje hadde eg, så mykje gav eg bort, så mykje har eg igjen.» Mange vil kjenne leiken der ein legg sand i flathanda, som ein deretter snur raskt i lufta. Sjølv den raskaste står att med mindre sand etter å ha «gitt bort». Eit trist bilde på eit liv, men tittelen «Så mye hadde jeg» fører tanken nettopp dit: Den som ofrar noko for andre, står fattigare att. Og allereie her kjem første svar på det innleiande spørsmålet: Vi blir forført av Marsteins tekster fordi ho ser dei store spørsmåla vekse opp frå eit jordsmonn av trivialitetar.

Det er eit langt livsløp denne gongen. Monika er 13 år i opninga av romanen og godt over 50 mot slutten. Rundt henne står ei rekkje andre: familie, vener, kollegaer, kjærastar, elskarar. Inni henne finst ein stor svolt og ei konstant uro. Eit begjær etter meir, etter alt.

Ei moderne uro

Monika har store ambisjonar, men er usikker på kva ho skal satse på. I staden for å arbeide med eit forhold, skaffar ho seg eit nytt. Ho set gode forhold på spel for spenninga. Ho skulkar skuleavslutninga der dottera skal opptre for ein firmafest, og ho droppar dødsleiet til mora fordi ho er sliten. Monika gjer det ho har lyst til fordi ho kan det. Og det ho lystar, er ikkje å gi bort, for å seie det slik.

Nett det gjer derimot mange rundt henne: Der Monika er imponerande konsekvent, er nærområdet fylt med folk som har andre livsstrategiar: Dei kompromissar, ofrar seg, finn seg i ting, dei orkar å høyre på sytinga til mor og banalitetane til svogeren. Slik bind dei tusen usynlege band segimellom. Band som gjer Monika sjalu: Kvifor spør ingen om ho vil bake kake til minnesamveret?

Eit rikt bilde

Dette er ikkje ei banal historie om eit dårleg menneske. Eller historia om den eine konsekvente i havet av folk som bøyer unna og finn seg i altfor mykje. Dette er ein utforskande roman der forfattaren går inn i det dunkle rommet der avgjerder blir tatt: Er det viljen som styrer? Eller har driftene teke over og utmanøvrert vilje og moral og kasta mennesket til lagnaden? Monika heller mot den siste versjonen. Og bak lurer spørsmålet om kanskje manglande offervilje gjer livet mindre.

Marstein har eit uvanleg skarpt, men likevel forståande blikk for alt det som skjer i og mellom folk. Å få fram det store bildet gjennom å setje saman alle dei uendeleg små brikkene, er ei bragd.

Fleire meldingar frå NRK

«Gratis og uforpliktande verdivurdering»
Foto: Samlaget

«Marit Eikemos nye roman 'Gratis og uforplktande verdivurdering' er en litterær prestasjon i et landskap der alt er grønnere på den andre siden.» Les meldinga

Kaspar Colling Nielsen

«Borgarkrig – i Danmark. Kva skal til for at dette går frå luftig fantasi til blodig realitet? Kaspar Colling Nielsen tek saka i denne kunnskapsrike, tankevekkjande og burleske romanen. Dessverre slepper han spørsmålet for tidleg.» Les meldinga

Lina Wolff, De polyglotte elskerne

«'De polyglotte elskerne' utfolder seg som en vill hårlokk på et uregjerlig hode, der kroppen tramper takten og munnen synger med.» Les meldinga

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober