Hopp til innhold

Jazz & Muzak

Sommeren 1960 signerte trompetisten Bobby Hackett platekontrakt med Columbia Records. Planen var å gi ut mer av musikken som ble en suksess for Capitol Records i femtiårene: «Bobby Hackett with Strings»
Det var bare ett aber:
Den gamle kontrakten med Capitol forbød Hackett å spille med strykere.
Her er historien om da den gode gamle Wurlitzeren kom til nytte

Wurlitzer Elektronisk Orgel
Foto: Wikipedia

Wurlitzer:

Wurlitzer eller «Wurly» blant musikere, var et av de første elektriske pianoene på markedet. Rudolph Wurlitzer Company lagde de første typene i 1954 og produksjonen stoppet helt i 1984. Nå er disse instrumentene ettertraktede museumsobjekter, Wurly var de første synthesziserne og mange av dagens jazzpianister blir blanke i øynene når de hører ordet Wurlitzer.

Men i 1960 var holdningen at den eneste måten å ødelegge musikk på var å spille Wurlitzer. Man kan trygt påstå at representanten for Columbia Records som satset på Bobby Hackett med Wurlitzerkomp tok svære sjanser. Pussig nok het mannen Tony Piano! (sic)

Hackett tok sjansen

«Tony Piano ringte meg og spurte om jeg var interessert i å spille orkesterbakgrunn på et nytt album med Bobby Hackett. På den tiden jobbet jeg for Wurlitzer som demonstrasjonsmusiker. Jeg var atten år. Det var bare ett mulig svar, og det var Ja!»

«Neste skritt var å overbevise Bobby Hackett. Som alle andre musikere i hele verden på den tiden var han skeptisk. Det var ikke rart. Wurlitzeren var det enkleste instrumentet å spille elendig på – tangentene virket som en magnet på utøvere som gjerne ville, men ikke kunne spille. Etter et kvarter med demonstrasjon av Wurlitzerens ‘’muligheter’’ sa likevel Hackett ja.»

Dream Awhile

«Vi spilte inn plata på tre dager, fire sanger per dag. Barney Kessel ble hentet fra Los Angeles og spilte gitar, Jake Hanna slo på trommer og pianisten Dave McKenna ble tvunget til å spille orgel – et mysterium som bare produsent Tony Piano kan forklare. I studio ved siden av vårt sto et digert Baldwinflygel ubrukt»
«Plata ble en stor suksess. Ikke lenge etterpå spilte vi inn en oppfølger «The Most Beautiful Horn in the World» - og det morsomme var at absolutt ingen av kritikerne nevnte Wurlitzeren. Det ser jeg på som en fjær i hatten,» forteller Johnny Seng, og legger til:

«En av sangene på Dream Awhile ble brukt som temamusikk i «The Today Show» i tolv år!»

  • (I parentes bemerker jeg: De av dere som bruker iTunes eller Spotify finner Bobby Hacketts «Dream Awhile» der. Og: Kilden til denne fortellingen er Gary Giddins: Visions of Jazz, OUP, 1998)

Musikken:

Denne uken tar vi farvel med St. Augustin og Bobby Hackett. Knut Borge har plukket to innspillinger med Hackett, en gammel – med pianolegenden Teddy Wilson: «Moments like this» og til slutt gode gamle «Misty» av Erroll Garner. Liveinsspilling fra San Fransisco.
De av dere som bruker Spotify finner musikken her: Studio Sokrates spilleliste i Spotify

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober