Hopp til innhold

Hjorth personlig i ny bok

Hverdagene våre er fulle av gjentakelser. Men alle disse tingene vi gjør hver dag, betyr noe, tenker Vigdis Hjorth som er aktuell med boken «Leve posthornet».

Kampen mot EUs tredje postdirektiv? Kjedelig, ikke sant? Likevel påstår Vigdis Hjort i sin nye roman "Leve Posthornet" at nettopp dét kan gi et menneske livslysten tilbake. Hva torsken har betydd og betyr for Norge minner forfatter og journalist Frank A. Jenssen oss på i boken "Torsken". I vår møtte Bokprogrammet to nobelpriskandidater på Lillehammer litteraturfestival, Sør-Koreas Ko Un og den syriske lyrikeren Adonis. Programleder er Siss Vik. (4:12)

Vigdis Hjorth snakker om hvordan hun kom på å skrive sin nye bok 'Leve posthornet' i Bokprogrammet.

Ting som er overfladiske i hverdagen, betyr noe, mener forfatter Vigdis Hjorth.

– Dette er en fortsettelse på eksistensielle problemstillinger i forfatterlivet mitt, sier Vigdis Hjorth i Bokprogrammet.

Vigdis Hjorth er kvinnen som bringer "sex, drugs & rock`n roll" til norsk litteratur. Lenge før det ble trendy med selvbiografier, skrev hun romaner som lå tett på sitt eget liv – og stod for det.

Etter bøkene hennes å dømme, tiltrekkes Hjorth av tabu-temaer. Kvinner med for stort begjær, mødre som drikker og fengselssoning for fyllekjøring er noen av de saftige skildringene hun har gitt leserne.

Sliten kvinne i 30-årene

Leve Posthornet

I 'Leve posthornet' påstår forfatter Vigdis Hjorth at nettopp dette kan gi et menneske livslysten tilbake.

Foto: Cappelen Damm

I «Leve posthornet» møter vi den slitne kommunikasjonsrådgiveren Elinor som er i 30-årene. Etter at kollegaen hennes begår selvmord, må hun ta over jobben hans. Hun får i oppgave å bistå Postkom i kampen mot Postdirektivet fra EU.

Historien i «Leve posthornet » starter i 2010, og det som blir utslagsgivende for Elinor er at hun finner dagboken sin fra året 2000. Hun leser notatene sine i dagboken, og synes de er totalt meningsløse. Alt handlet om shopping, bursdagsgaver og om å bli brun i påskeferien. Hun begynner å tenke gjennom viktige ting.

Hun tenker "er det sånn livet mitt har vært, er det dette som har vært verdt å notere? Levde jeg egentlig i år 2000? Skal også denne dagen fortape seg i en slik form for tomhet?"

Hjorth ble inspirert til å skrive «Leve posthornet», etter å ha vært lenge opptatt av den danske filosofen og forfatteren Søren Kirkegaard, og spesielt hans bok «Gjentakelsen» fra 1843, hvor han drøfter nettopp dette med gjentakelser.

– Har egentlig aldri skjønt noe

Hjorth trekker frem at Kirkegaard er opptatt av noe han kaller virkeliggjøringens prosess, altså stadier på livets vei til et ansvarlig liv.

– Jeg har egentlig aldri skjønt Søren Kirkegaard annet enn som en teoretisk filosof. Jeg har alltid lurt på hva dette innebærer i et konkret menneskeliv – ikke bare som abstrakt tenkning.

Hjorth sier at hun lenge har tenkt på å dikte opp en hovedperson som gjennomgår nettopp denne prosessen – fra fortvilelse, til følelsen av tomhet og apati, videre til lunkenhet i forhold til verden, og til slutt til en ansvarlig tilværelse.

– Hun måtte også være noe jeg kunne identifisere meg med og ha en mening om, sier Hjorth.

– Vi føler jo alle at det er gjentakelse på gjentakelse hver dag. Det er frokost, så er det middag, det er bussen til jobben, eller bilen til jobben, altså hverdag.

Men for eksempel noe så enkelt som det å spise en brødskive eller ta seg en kopp kaffe, er ikke helt likt hver gang. Det er en fylde og tilstedehverelse i tilværelsen, selv i det å ta en kopp kaffe, mener Hjorth.

– Det finnes jo egentlig ikke gjentakelser, for hver gang er helt ny, tenker Vigdis Hjorth.

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad