Hopp til innhold
Anmeldelse

Gamle forbilder for dagens små

At jenter kan, vil og får det til understrekes i Gyldendals nye serie om oppsiktsvekkende kvinner. Den er myntet på 3- til 6-åringer. Det er aldri for tidlig å få gode forbilder!

Bildebøker - serie

Det er ikke vanskelig å la seg begeistre over «Små folk, STORE DRØMMER», en ny bildebokserie om historiske kvinner som har utmerket seg på hvert sitt felt. Bøkene er oversatt fra spansk, og de er myntet på barn fra 3 til 6 år.

Å lage en faktabasert bokserie om historiske personer for barnehagebarn, ville jeg nesten ikke trodd var mulig. Men jo, livshistoriene til både Coco Chanel, Marie Curie, Amelia Earhart og Rosa Parks har elementer av eventyr i seg. Her ligger mot og mestring som til og med ganske små barn kan la seg fascinere av. Isabel Sánchez Vegara har skrevet alle historiene unntatt boken om Rosa Parks, den er signert Lisbeth Kaiser. Alle bøkene har hver sin illustratør.

Flyver-dronningen

Jeg liker best illustrasjonene til Mariadiamantes, som i boken om Amelia Earhart gir betrakteren en svimlende følelse av å fly. Amelia Earhart, født i 1901, var flypioner. Hun er en av de mest myteomspunne pilotene vi har. Hun endte sine dager på vei over Stillehavet i 1937. Verken hun eller flyet hennes ble noen gang funnet.

I et overraskende enkelt oppslag ser vi det lille røde propellflyet over en blågrønn havflate. Under skyggen av flyet skimtes skyggen av en blåhval, stille svømmende mot en ukjent kyst. Her kan man glatt lese inn menneskets litenhet i møte med elementene, den sterke viljen og motet som gjorde Amelia i stand til å utforske mulighetene.

Å snuse på kunnskap

De fakta-baserte tekstene er korte. Likevel er det snev av fiksjon både i ord og bilder. Hver bok avsluttes med et oppslag som nærmest ser ut som det er tatt fra en leksikon-artikkel. Her er en tidslinje med vesentlige datoer og svart-hvitt fotografier som underbygger virkelighetsgehalten:

Disse kvinnene kan ha levd eventyrlige liv, men livet deres er ikke eventyr.

Dette er førsteklasses kvinner med førsteklasses bedrifter. Og de duger som forbilder for dagens små. Men når Gyldendal gir ut en serie som bare tar for seg kvinner, tror de da at den blir lest for både jenter og gutter? Vil bestemor kjøpe denne til sønnesønnen sin, eller er det søsteren hans som skal få historiene?

Jeg er vokst opp med den gode, gamle «Historien om»-serien. Den er skrevet for eldre barn, men likevel: Jeg leste med like stor interesse om Helen Keller som jeg leste om Thomas A. Edison. Så vidt jeg husker, gjorde guttene det samme. Vi leste om spennende kvinner OG menn.

All ære til forfattere, illustratører og forlag som løfter frem betydningsfulle kvinner. Men hadde jeg rost serien like mye hvis den utelukkende dreide seg om menn? Og ville det vært mulig, i dagens Norge, å utgi en serie om bare maskuline helter?

Hvor lang tid må det gå før vi kan begeistre oss over mot, kløkt og kraft utført av mennesker, uavhengig av kjønn? Jeg tør ikke prøve meg på et svar.

Passer for deg som

  • vil vise barn at drømmer kan bli virkelighet

Flere anmeldelser fra NRK

Det du ikke vet om Vilde

«Nicolai Houm skriver underholdende om Vilde, som har far i fengsel. Farlig blir det aldri, til det er komposisjonen for tradisjonell.» Les anmeldelsen

Blåse

«Etter en svak mellom-etappe setter Håkon Øvreås og Øyvind Torseter inn gullstøtet på siste-etappen. 'Blåse' er en flott oppfølger til den nordisk råd-vinnende 'Brune' fra 2014.» Les anmeldelsen

Gutten og det glødende treet

«En ny miljøbevissthet er på full fart inn i barnebøkene. Agnar Lirhus skriver økolitteratur for både barn og voksne.» Les anmeldelsen

Kulturstrøm

  • Vónbjørt Vang fra Færøyene får Nordisk råds litteraturpris

    Nordisk råds litteraturpris 2025 tildeles diktsamlingen «Svørt Orkidé» av Vónbjørt Vang fra Færøyene.

    Dette er første gang siden 1986 at litteraturprisen går til en forfatter fra Færøyene.

    – Med sine hudløse dikt og et sterkt visuelt uttrykk har Vónbjørt Vang skapt et verk som utvider moderskapets språk og gir sorgens vesen nye dimensjoner, står det i juryens begrunnelse.

    Også Nordisk råds filmpris gikk til en fra Færøyene. Prisen gikk til færøyske filmen «Seinasta paradís á jørð» av regissøren og manusforfatteren Sakaris Stórá.

    Dag Johan Haugerud var Norges kandidat til Nordisk Råds filmpris for 2025. Hadde han vunnet, så ville han vært den første som vant prisen tre ganger.

    Hver pris er på 300 000 danske kroner og deles ut i forbindelse med Nordisk råds sesjon i Stockholm 28. oktober.

    Bilde av en kvinne med grått hår.
    Foto: Ana Holden-Peters / NRK
  • Skuespiller Jan Frostad er død

    Den bergenske og profilerte skuespilleren Jan Frostad døde i Trondheim etter kort tids sykdom mandag 20. oktober.

    Det melder sønnen hans i en pressemelding.

    I løpet av skuespillerkarrieren har Frostad medvirket i over 150 produksjoner, alt fra teater, radioteater, fjernsynsteateret, film og TV-serier.

    en mann og kvinne som sitter på en sofa
    Foto: Ned Alley / NTB
  • BT: Frode Øverli legg Pondus på hylla

    Etter 30 år sluttar Frode Øverli å teikne Pondus-striper regelmessig, melder BT.

    Framover skal Pondus-teiknaren fokusere på barnebøker, rett nok med ein karakter som Pondus-lesarane kjenner godt til, nemleg Frida, eller «Sneipen».

    Pondus-bladet kjem til å halde fram ei stund til, og teiknaren seier han har nok nytt materiale til å fylle opp Pondus-bok nummer 25.

    – Men det kjem ikkje lenger noko nytt i blad eller aviser, seier han til avisa.

    Rett nok nektar han ikkje for at det kan kome nye Pondus-striper ein gong, men det blir eventuelt om og når han sjølv vil.

    Frode Øverli
    Foto: Sølve Rydland / NRK