Forfatteren: – Boka er godt mottatt

Litteraturanmelder mener prisvinnende norskbok dreper leselysten. Forfatteren av boka avviser kritikken, og sier de bare forbereder elevene på yrkeslivet.

Bokomslag av norsklærebøker i Kontekst-serien

SKAPER SPLID: Pensumbøkene i norsk for ungdomsskolen.

Foto: Gyldendal Undervisning

Da jeg leste min sønns norskbok, forstod jeg hvorfor han ikke likte norskfaget, skriver litteraturanmelder Knut Hoem i en kronikk på NRK Ytring, om boka «Kontekst», som fikk Brageprisen i kategorien Åpen klasse i 2006.

Knut Hoem

KRITISERER: Knut Hoem er kritisk til pensumboka i norsk som sønnen hans har fått.

Foto: NRK

Her kaller Hoem språket i boka for «byråkratspråk for ungdomsskolen», og beskriver hvordan den ellers så leseglade sønnen plutselig syntes at norsk var et kjedelig fag.

​Litteraturanmelderen synes det er rart at det ikke er nok å være opptatt av lesing på ungdomsskolen. For boka peker på at man må være strategisk når man leser. Han er kritisk til at elever oppfordres til å tenke strategisk når de leser, skumlese og ta tiden på seg selv.

Les også: Norskpensum på villspor

– Kjedelig norskfag

Forfatterne står på sitt, og forsvarer boka. De mener Hoem har lest for lite i den når han uttaler seg.

– Vi setter pris på tilbakemeldinger, men vil understreke at Hoem bare har sett på en del av verket. Læreplanen er delt i to, hvor en del handler om ferdigheter og teori og den andre består av kulturbygging og identitet, sier konstituert forlagsdirektør for undervisning, Alexander Henriksen.

Forfatteren, Kathinka Blichfeldt, er selv rektor ved en ungdomsskole har reist landet rundt og presentert boka. Hun har fått mange positive tilbakemeldinger, forteller hun.

– Vi har bare lagt til rette for det læreplanen krever i denne læreboka, sier Kathinka Blichfeldt.

– Boka er godt mottatt. Vi prøver å legge til rette for det som er viktig i arbeidslivet, fortsetter hun. Og muntlig kommunikasjon som det første kapittelet handler om, er viktig for elevene.

Kritisk til boka

Knut Hoem er kritisk til at det første kapittelet handler nettopp om muntlig kommunikasjon, og ikke om litteratur.

– Å lære ungene å bli foredragsholdere er blitt så vesentlig at de får det presentert først i sin lærebok i norsk, mener han.

I innlegget på NRK Ytring skriver han også at sønnen hadde alle gode utgangspunkt for å elske norskfaget.

«Hvordan kunne det ha seg? Var han ikke født i en bokhylle? Lå han ikke på sofaen så lang som han etter hvert hadde blitt og slukte bøker? Dessuten likte han jo læreren. Det skortet altså ikke på hverken evne eller lærer – hvorfor var da faget så kjedelig?»

Kulturstrøm

  • Tysk tuntre til Nasjonalmuseet

    Store eiketrær er ikke til salgs i Norge. Derfor er en 65 år gammel eik fraktet med trailer og båt fra Tyskland. Nå skal det 11 meter høye treet slå røtter i spesialblandet jord foran det nye Nasjonalmuseet som åpner neste år. Idéen er at det skal gi skygge om sommeren og være en levende skulptur om vinteren, skriver Statsbygg.

    Tysk tuntre foran Nasjonalmuseet
    Foto: Statsbygg