NRK Meny
Normal

Det store spranget

«Alt du har i mot Gud er i jamvekt med alt Gud holder i mot deg…»
Augustin var utslitt, forvirret og fortvilt.
Han hadde prøvd alt. Gnostisisme, manikeisme, donatisme, Platon, Aristoteles, Cicero. Håpløst.
Én eneste mulighet var uprøvd:
Det store spranget.

Rembrandt van Rijn: De tre kors
Foto: Wikipedia

Hagen i Paradis

Hver gang Augustin (354-430 e. Kr.) skriver om hager har han paradisets hager in mente. Det er neppe tilfeldig at vendepunktet kom i en hage. Han skriver at han var på pæreslang i en hage som barn, han omvendes til Gud i en hage i Milano og sammen med moren Monnica har han en visjon om himmelen i en hage i Ostia utenfor Roma.

«Paradisets hager er til stede som mulighet hver gang det dukker opp hager i Augustins vei,» skriver Trond Berg Eriksen i sin bok om tenkeren. Man må tro at Augustin ikke utelukkende refererer sitt eget bevissthetsinnhold i sine bekjennelser: Han var en dreven retor, og han har en plan med alt han skriver.

Professor i retorikk

På dette punkt kan det være verd å minne om en bemerkning i professor Øivind Andersens bok « I retorikkens hage » fra 1995. Den panegyriske tale (og tekst) «har sin egen form for sannhet og sin klare oppbyggelige og samfunnsbyggende funksjon» (s 303)

Andersen skriver videre:

  • «Kirkefaderen Augustin som hadde vært professor i retorikk før han ble omvendt til kristendommen, skriver i sine Bekjennelser om de lovtalene han holdt til keiseren:
  • ‘’Jeg kunne være sikker på at mine løgner som panegyriker ble godtatt av tilhørerne, enda de kjente sannheten’’ (Augustin: Bekjennelser VI.6)
  • Poenget er at publikum godtar talen som et stykke panegyrikk.

Javel. Og så da?

For min egen del drister jeg meg til å legge til: Å godta en panegyrisk tekst eller tale kan jo også være handlingskonstituerende for en leser eller lytter. Jeg tror Augustin var klar over dette da han skrev sine Bekjennelser.

Augustin skriver så godt om det jeg her kaller «det store spranget» at man får lyst til å hoppe etter ham. Heldigvis for oss som har den andre foten plantet i jazzhistorien har vi adgang til solister som behersker instrumentene sine like godt som Augustin mestrer sin penn

Musikken

Bobby Hackett får selskap med trompeten sin i ukens Studio Sokrates. Knut Borge presenterer to innspillinger, den ene med legendariske Jack Teagarden på trombone: New Orleans, den andre i samspill med Zoot Sims på tenorsax og Hank Jones på piano i en gudbenådet innspilling av brødrene Gershwins Embraceable You. Vil du høre musikken finnes den i Studio Sokrates spilleliste i Spotify