Skremmende smart fra McEwan

Ian McEwan har skrevet en skarp, urovekkende og humoristisk roman om den dagen kunstig intelligens tar over for oss som er født av kjøtt og blod.

Ian McEwan

Ian McEwan er en av Storbritannias fremste forfattere akkurat nå. Han briljerer i sin nye roman "Maskiner som meg".

Foto: Annalena McAfee

Ian McEwan er en smart forfatter. Alltid nysgjerrig. Alltid på jakt etter gnisninger i forholdet mellom folk, som alle forfattere er.

Men han er også på jakt etter hva som gjør et menneske til et menneske og for eksempel ikke en maskin.

I «Maskiner som meg» får kjærestene Charlie og Miranda dette spørsmålet midt i fleisen.

Hvis historien tok en annen retning

Året er 1982 og Ian McEwan driver kontrafaktisk historiefortelling. England taper Falklandsøyene til Argentina. Alan Turing lever i beste velgående. Turing var, som mange vil huske fra filmen "The imitation game", et matematisk geni som arbeidet med å lage en datamaskin som kunne knekke de tyske kodene under 2. verdenskrig. Han var også blant de første som arbeidet med algoritmer og kunstig intelligens.

I den virkelige verden døde Turing i 1954, sannsynligvis i et selvmord siden homofili på den tiden var forbudt i England. I McEwans nye roman har Turing fortsatt å bruke sine unike evner i datateknologiens tjeneste.

I bokens 1982 fins det selvkjørende biler i London. Charlie, en teknologi-interessert latsabb med en dom for skattesnusk bak seg, arver et stort beløp når moren dør. Pengene bruker han til å kjøpe ett av de aller første kunstige menneskene vitenskapen har frembragt. 25 Adam og Eva'er er ute på markedet, de ser ut som mennesker, de snakker, beveger seg og tenker som mennesker, men innvendig er de avansert teknologi.

Androidene er forhåndsprogrammert, men målet er at de skal lære av sine erfaringer og bli stadig bedre utgaver av seg selv.

Hva er et menneske?

La meg stoppe et øyeblikk. Er det ikke slik med oss mennesker også, at vi skal lære av våre erfaringer og bli stadig bedre utgaver av oss selv? Så kommer disse kompliserte følelsene inn og kludrer det til for oss. Misunnelse, svik, hevn, det er så mye som kan gjøre oss dårligere.

Allerede på side 10 skriver McEwan:

Foran oss satt det fullkomne leketøy, alle tiders drøm, humanismens triumf – eller dens dødsengel.

Ian McEwan: Maskiner som meg

Den som her lest en McEwan-fortelling før, vet at slike hint ikke er tilfeldige.

Men så var det kjærligheten, da. Og kunsten, som tar opp i seg vår menneskelige feilbarlighet. Kan en maskin erfare den?

Slike eksistensielle spørsmål diskuterer Ian McEwan. Det kunne blitt svimlende uforståelig. Det blir foruroligende jordnært.

Jeg skal ikke ødelegge leseropplevelsen ved å beskrive plotet, bare konstatere at McEwan alltid skriver plot-drevet og skaper spenning på flere nivåer.

Latterliggjør britisk politikk

Rammen gir ham også muligheten til å harselere over kaoset i britisk politikk som en følge av Brexit. For også i det imaginære 1982 ble det tumulter, kan McEwan sarkastisk fortelle oss. Arbeidsledigheten når nye høyder, ikke minst siden roboter overtar jobbene. Hva skal menneskene bruke fritiden til? Filosofi, kunst, oppfinnelser? Eller nevekamp, alkohol, porno? spør McEwan.

Den britiske forfatteren gjør noe av det samme som Margaret Atwood gjør i sin MaddAddam-trilogi. Han skriver frem fullt plausible konsekvenser av mulighetene som allerede ligger i moderne teknologi.

McEwan gir et spydig stikk til kolleger, og siterer en kritiker som analyserte et nydelig dikt skrevet av en vitenskapsmann:

Her har vi en fysiker som både kan fantasere og rime. Gi meg nå en lyriker som kan forklare kvantegravitasjon.

Ian McEwan: Maskiner som meg

Skrekkblandet fryd

Klimatrusselen er det heteste temaet på kloden akkurat nå.

«Maskiner som meg» problematiserer en annen trussel som også er menneskeskapt.

Det er dystre fremtidsutsikter. Men når en forfatter som Ian McEwan legger sin svært menneskelige intelligens i beskrivelsen av dem, blir boken en svir å lese.

Romanen er godt oversatt av Einar Blomgren.

Kulturstrøm

  • Highasakite-konflikt avgjort

    Konflikten om hvem som har rettighetene til band-navnet har pågått i to og et halvt år. Nå har Klagenemda for industrielle rettigheter gitt bandets frontfigur, Ingrid Helene Håvik, medhold i at Highasakite-navnet tilhører henne, skriver VG.

    Highasakite
    Foto: Promo, Lasse Fløde
  • Levde i skjul

    Rapperen Kamelen holdt konserter mens han var på rømmen fra politiet, forteller Marcus Mosele til musikkprogrammet P3X. Som fri mann ønsker rapperen å være et forbilde for unge.

    Slottsfjellfestivalen 2018
    Foto: Tom Øverlie