Hør reportasjen:
I forbindelse med den suksessfulle filmatiseringen av Max Manus imponerende innsats under krigen, kom spørsmålene igjen: Er vi ikke snart ferdig med dette?
Les også:
Har vi snart fortalt nok om våre krigshelter. En ny studie reiser et helt annet spørsmål: Er vår krigserindring korrekt, eller har vi kanskje ubevisst fortrengt og glemt de ubehagelige og smertefulle fortellingene fra vår okkupasjonshistorie?
Smertefull kollektiv erindring
Prosjektet heter Painful Heritage, er et tverrfaglig samarbeid mellom NTNU Vitenskapsmuseet og Falstadsenteret og er finansiert av Norges forkningsråd. Prosjektet vil sette varig fokus på sider ved norsk okkupasjonhistorie som blir lite omtalt, og som kan føles smertefulle å ta opp. - Vi har reagert på at den kollektive erindringen er så skjev og urettferdig.
150 000 krigsfanger
Sovjetiske krigsfanger Falstadsenteret
Blant de mindre kjente og kanskje mest smertefulle krigshistoriene finner vi fakta som at 150 000 krigsfanger utførte tvangsarbeid på norsk jord, at nordmenn kjempet mot nordmenn og at allierte aksjoner førte til tap av sivile liv. Som ved den britiske bombingen ved Laksevåg der Holen skole ble rammet og 61 skolebarn mistet livet.
Hvordan blir glemselen til?
- Et av målene for prosjektet er å finne ut hvordan denne glemselen blir til. Er det bare likegyldighet og sløvhet, eller er det en aktiv medvirkning i glemselen?, under Johansen, som håper at prosjektet også kan medvirke til å utvide vår kollektive bevissthet slik at det blir plass til også de smertefulle minnene i skolepensum og historiebøker.
Prosjektet søker å avdekke status for disse krigsminnene for siden å ta erindringene frem og gjøre dem synlige og hørbare på en varig måte. Johansen håper at prosjektet også kan bidra til å utvide vår selvforståelse.
Ikke ensidig gode eller dårlige
- Krigshistorien kan hjelpe oss å forstå at vi kanskje ikke er ensidig gode eller ensidig dårlige. Ikke enten helter eller skurker, men begge deler samtidig. Slik blir vi kanskje bedre rustet til å forstå at mennesker med forskjellig bakgrunn har like stor verdi.
