Hopp til innhold

Anne Grete Preus er død, 62 år gammel

Med sin karakteristiske stemme, tekster og melodier ble Preus en foregangskvinne som preget norsk musikkliv i 40 år.

Anne Grete Preus

MARKANT: Anne Grete Preus preget norsk musikkliv i 40 år.

Foto: Gitte Johannessen / NTB scanpix

Den folkekjære artisten døde i natt etter en tids sykdom, ifølge hennes mangeårige venn og manager Rune Lem.

– Anne Grete var en praktfull artist og et nært og sjenerøst menneske. Vi som var nær henne sørger nå, sier Lem til NRK.

Rockeartisten vant Spellemannprisen hele fire ganger. Tre av dem for suksessalbumet Millimeter i 1994. Dette året mottok hun prisene for årets kvinnelige artist, årets album og årets hit.

Hennes karriere har vært preget av sterke tekster med et samfunnsengasjement og psykologisk dyp.

Tone Vigelands smykkeutstilling.

Anne Grete Preus under åpningen av Tone Vigelands smykkeutstilling i Dronning Sonja Kunststall i september 2018.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

«Å synge om hverdagen, er ikke den største kunsten, men det er det å synge sant om livet, tørre å ta bort den forskjønnende glasuren. Det er første og siste bud i all kunst. Og det er det vanskeligste av alt. For det vanskeligste av alt er å ikke bedra seg selv», sa hun i takketalen da hun i 2018 ble tildelt Anders Jahres Kulturpris for sitt virke som sangpoet.

Syk

Preus har vært åpen om hvordan livet forandret seg da hun i 2007 fikk beskjed om at hun hadde nyresvulst.

– Man må ikke la de tingene som er uvesentlige i livet spille noen rolle. Det er fantastisk å finnes til. Den tiden en har i livet, må man ta godt vare på, sa hun til NRK etter sykdommen.

Anne Grete preus

Anne Grete Preus på musikkfestivalen Norwegian Wood i Frognerbadet i 2004, tre år før hun ble syk.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Før sommeren ble alle konsertene hennes avlyst, etter at Preus på nytt ble syk.

«Rehabiliteringen etter Anne Grete Preus sin sykdom viser seg å ta lengre tid enn først antatt. Vi har derfor i samråd med lege tatt den tunge avgjørelsen om å måtte avlyse alle konserter, foreløpig frem til 1. november 2019,» opplyste hennes management foran konserten som skulle vært i Oslo Konserthus.

Egne låter

Allerede på 70-tallet skrev hun egne låter, sang og spilte gitar.

Hun har spilt i rockebandene Veslefrikk og Cancan. I 1988 debuterte som soloartist med Fullmåne-albumet, hvor hun satte musikk til tekster av Jens Bjørneboe.

historiskebilder

SPELLEMANN: Anne Grete Preus ble den store Spellemann-vinneren I 1994. Hun var nominert i tre klasser, og vant dem alle.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Det var en duodebut, for jeg lener meg så tungt til tekstene som jeg visste var av høy kvalitet. Det var skummelt, for det var mange som hadde et veldig personlig forhold til lyrikken hans, fortalte Preus i 2013.

Totalt ble det ti soloalbum.

Ved siden av Spellemannpriser, har hun mottatt Prøysenprisen (2007), Edvardprisen (2008) og Gamlengprisen (1992/2013). I 2013 ble hun innlemmet i Rockheim Hall of Fame og fikk hedersprisen under Spelemann samme år.

Hun er kjent for sanger som Fryd, Sommerfuglvinger, Jeg er en by, Månens elev, Millimeter, Amatør, Når himmelen faller ned og Et sted å feste blikket.

Hun har også gjendiktet Bob Dylan, og våren 2017 startet hun som professor II ved universitet i Agder, der hun underviste studenter i låtskrivning.

Hun var en anerkjent liveartist, og har spilt sammen med mange musikere, samt Kringkastingsorkestret. NRK sendte i 1994 hele konserten hennes fra turneen etter suksessalbumet «Millimeter»:

"Karismatisk rockedronning" var et av mange superlativer som ble brukt om Anne Grete Preus under hennes konsert-turné tidligere i år. Vi viser i sin helhet konserten fra Rockefeller i Oslo. Ved Odd Arvid Strømstad. Utdrag fra konserten ble sendt 30. november.

Se hele konserten hennes fra turneen etter suksessalbumet «Millimeter» fra 1994.

Samfunnsengasjement

Anne Grete Preus var en samfunnsengasjert musiker som var opptatt av etiske problemstillinger.

Temaer som går igjen i Preus' tekster er følelsen av å stå utenfor, ensomheten og lengselen etter tilknytning.

aNNE gRETE pREUS

PRODUKTIV: Anne Grete Preus i 2004 med sin nye stolthet: En nyutgave av en Gibson 353 fra 1959. Bildet ble tatt rett før hun slapp platen «Når dagene roper».

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

«Samtidig skinner omsorgen og viljen til å synliggjøre andre mennesker gjennom den. Hjertebank. Og sjelefred. Tekstene ligger og dirrer nettopp i dette spenningsfeltet mellom hjertebankens energi, uro og begjær, og sjelefredens ro og innsikt,» står det i biografien på artistens hjemmeside.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober