«Kurt blir grusom» er en av Erlend Loes beste titler. Det er nemlig ikke så lett plutselig å få mange penger mellom hendene. Er det så opplagt at man vil dele? Eller blir man derimot gjerrig? I «Snillionen» diskuterer Arnfinn Kolerud både verdslige og åndelige verdier. Og han gjør det med et smil.
Supergevinst
Mor og Franks lottorekke går inn. 24 millioner kroner er premien. 24 millioner! Hva skal de to, som ikke er noen krøsuser i utgangspunktet, gjøre nå? Frank vil feire og ser for seg både svømmebasseng og golfbane. Mor har bena på bakken. De skal leve akkurat som før.
Det går imidlertid ikke lang tid før folk i bygda kommer på døren og ber om penger. Alle er plutselig trengende.
Mor bestemmer seg for å gi en million, eller en snillion, som avisen skriver, til den som gjør noe godt i bygda. Da starter en konkurranse som går både på vennskap og ærlighet løs. Visst utføres det gode gjerninger, men også mange nedrige. For hvis man ødelegger for andre har man kanskje større sjanser til å vinne selv?
Underliggende verdi-diskusjon
Gjennom hele forfatterskapet sitt har Arnfinn Kolerud vist at han har sans for humor. Han har også en solid sympati med dem som skiller seg ut, som trenger litt ekstra hjelp, eller ikke kan tilpasse seg en institusjonalisert samværsform. Kolerud er læreren som ser eleven, han er den som lemper mildt, der litt forståelse og omsorg er på sin plass.Det kan høres pompøst ut, men er det motsatte. Kolerud diskuterer verdier, rett og slett, gjennom en spennende fortelling om snillion-konkurransen.
Devisen om «Show, don't tell» passer godt i denne sammenhengen.
Funker det?
Svært effektivt setter Arnfinn Kolerud leserne inn i livene til Frank og moren. På første side kan vi lese dette:
Språklig er det en glede å lese Arnfinn Kolerud. Han kan beskrive bygda som et sted med gras med hus på og hus med gras på. Om Mor kan han skrive at Ho er ei dame med sommarkjole hengd opp i eit skåp. Barna som diskuterer banning på skolen, finner ut at de stygge ordene bor i busskur, mens de fine lever i munnen til kjærester.
Det er mange underhistorier i denne boken. Noen av dem slipper forfatteren litt for fort, etter min oppfatning, blant dem møtet med en nokså ubehagelig fyr når Mor og Frank tar en ferieuke i Syden. Forøvrig gjennomfører han med stil. «Snillionen» er en fortelling som legger igjen verdifull erkjennelse i tillegg til at den underholder, her og nå.
Passer for deg som:
- er 9 år eller mer
- liker å lese
- skulle ønske du vant 24 millioner :)
