Hopp til innhold

Blodig historisk krim med tvist

«Med blodig forsett» er en historisk kriminalroman som blander skotske leilendingers harde kår med samtidens gryende interesse for nye, psykologiske etterforskningsmetoder.

Graeme Macrae Burnet

«Med blodig forsett» er skotske Graeme Macrae Burnets første bok på norsk.

Foto: Alastair Grant / Ap

Stedet er det skotske høylandet, året er 1869. Roderick Macrae er 17, sønn av en fattig leilending og har drept tre mennesker: en utålelig nabo, hans femten år gamle datter og en sønn på tre. Drapene er svært blodige. Det hersker ingen tvil om at Roderick står bak. Han har da også tilstått ugjerningen. Inn på arenaen kommer advokat Andrew Sinclair, Rodericks forsvarer, en engasjert mann som håper han kan forhindre en dødsdom. Da er sinnssykdom eneste mulighet.

Det er forsvareren som ber Roderick skrive ned sin versjon av hendelsene.Guttens beretning viser seg å være overraskende velskrevet og intelligent. Roderick var et sjeldent skoletalent blant leilendingsbarna i landsbyen. Foran rettssaken engasjerer advokat Sinclair den kjente fengselslegen J. Bruce Thomson, en mann for nye tanker. Det store spørsmålet blir hvorfor begikk Roderick disse mordene? Var det virkelig en hevn overfor en nedrig nabo?

Snedig og intrikat

Graeme Macrae Burnet har skrevet en snedig og intrikat kriminalroman i den historiske sjangeren. Han omgås uforutsigeligheten og fattigdommen i leilendingens kår like elegant som han oppfinner historiske dokumenter og utredninger. For leseren kan det være artig å finne ut hvilke av romanens karakterer som er fiktive og hvem som faktisk har gått omkring på jorda. Begge deler finnes.

Gjennom en rekke rettsdokumenter, avisartikler og beretninger fra de involverte (alt er selvsagt fiktivt) klarer forfatteren å bygge en fortelling som beholder leserens interesse helt til slutten er der. Særlig er Rodericks egen beretning besnærende lesning. Leseren vil uten videre innvende at et så velformulert skrift fra en 17-årig leilending med sviktende skolegang er ytterst usannsynlig. Forfatterens «svar» på innvendingen er temmelig elegant.

Passer for dem som

  • er historisk orienterte krimlesere – alt var ikke bedre før DNA-bevisets inntog!

Flere anmeldelser fra NRK:

Lasaruseffekten omslag

Sjelevandring, reinkarnasjon: Hvem tror på den slags – bortsett fra en milliard indere? Det gjør i alle fall ikke kristendommen. Eller? Bjørn Beltø er tilbake. Les anmeldelsen

Spionenes arv - forside

Kaldkrigsspionen George Smiley er John le Carrés viktigste og mest berømte karakter. I «Spionenes arv» er han tilbake mellom permene. En ren glede for leseren. Les anmeldelsen

Ulvefellen av Aslak Nore

Aslak Nore har skrevet en utmerket spionthriller basert på virkelige hendelser under andre verdenskrig. Les anmeldelsen

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB