Hopp til innhold

Sjarmerende barnebok om sex

Hvordan lager man barn, egentlig? Rune Belsvik forklarer det rent tekniske i sin nye barnebok fra den lille bygda Bløygen. Det blir morsomt, kjærlig og heldigvis ikke platt.

Verdas søtaste turist

Det konkrete blir litt mindre konkret med Inger Lise Belsviks illustrasjoner. – Sjå, sa han. – Tissen min er heilt forandra. – Det er ein fin tiss, sa Esmiluni. – Men tenk at han skal inn i din tiss. Trur du det går an? – Ja.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Å skildre sex for små barn, er ikke lett. Men kanskje er det lettere å skrive om hvordan man lager barn for helt små enn for litt større barn? 12-16 år har forlaget satt som målgruppe for Rune Belsviks nye roman fra Bløygen.

Jeg ville vel heller karakterisert den som en barnebok for de opp til 12, men en barnebok som i likhet med Belsviks øvrige bøker med stort utbytte kan leses av voksne også.

Drømmen om et barn

Bidger og Esmeluni er Verdas mest forelska par . I denne tredje boken om kjærestene og den lille bygda de bor i, har Bidger et ønske om å bli far. Men hvordan blir man det? Det finnes ingen barn i Bløygen. Det finnes nesten ikke turister heller. Bøttefanten, som har råd for det meste i Trøbbelkiosken sin, finner en bok der det står beskrevet hvordan barn blir til.

- Du må ha hår under armane.

- Det har eg. Er det alt?

- Nei, du må finna ei dame som også har hår under armane.

- Esmeluni barberer alltid bort håret sitt, ho.

- Det gjer ikkje noko. Det viktige er at det har begynt å veksa hår der.

- Men korfor må eg blanda Esmiluni opp i det?

- Det står i boka.

- Ja, men eg har budd lenge i lag med Esmiluni. Vi har ikkje nokon unge likevel.

- Nei, de må gni dykk.

- Gni oss?

- Ja, du må putta tissen din inn i tissen til Esmiluni, og så må de gni dykk til de ikkje orkar meir.

- Er det alt?

- Ja.

(...)

- Men viss Esmeluni ikkje vil?

- Da blir det ingen unge.

Rune Belsvik / Verdas søtaste turist (s.32)

Utfordringer

Verdas søtaste turist

En barnebok for de opp til 12, mener denne litteraturkritikeren.

Bidger og Esmeluni går til verket, og liker det så godt at de like gjerne forsøker flere ganger. Flere fatter interesse: Hvis man kan lage barn, kan man kanskje også lage turister? Ordfører Rosina Myrl oppfordrer innbyggerne til å ta ansvar. Det resulterer i både gleder og frustrasjoner.

Er det for eksempel slik at både Han og Hun skal bestemme om de vil produsere noe sammen? Hvorfor har ingen fortalt om den fantastiske følelsen man får? På den andre siden, hvis det er slik at klærne må av, hvordan takle den pinlige nakenheten?

Det blir endel gnikking fremover. Blir det platt? Jeg skal innrømme det er litt uvanlig å lese om tisser som skal inn i andres tisser, men forskrekkelsen går fort over. Rune Belsviks omsorgsfulle skildring av konkrete, praktiske utfordringer for urutinerte understreker en forundring over et av livets største mysterier.

Teksten er generøs og inkluderende, aldri avvisende. Jo, forresten, avvist blir den som prøver å trenge seg på andre mot deres vilje. Overgrep er ikke greit, det synes jeg er godt beskrevet. Og nødvendig!

Dristig og dreven illustratør

Heller ikke Inger Lise Belsviks illustrasjoner blir pinlige, de byr tvert i mot på uro og lengsel, holdt i en gammelrosa nyanse som der er. Ved hjelp av snedig skyggeillustrasjon av en naken Esmiluni og ditto Bidger, blir det konkrete (les erigert penis) litt mindre konkret, og kanskje mindre provoserende. Et tankekors likevel at det synes mer tabubelagt å illustrere en naken mann enn en naken kvinne...

Det langsomme ordet lengsel kan for øvrig stå som et stikkord for hele boken; det være seg lengselen etter et annet menneske, en kjæreste, eller et barn. Belsvik skriver igjen og igjen om lengselen vi alle bærer i oss etter å bli sett, å bety noe for noen.

Det er ikke mange forfattere som skriver så liketil, tøysete og samtidig dyptloddende om menneskelivets erkjennelser som Rune Belsvik. "Verdas søtaste turist" bør få mange lesere, både blant oss som har en smule erfaring og blant de som er på vei inn i det frydefulle ukjente.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober