NRK Meny
Normal

– Widvey er helt uten ambisjoner for norsk film

Kulturministeren er mer opptatt av å kutte i støtten til filmbransjen enn å heie den frem, mener Arbeiderpartiets filmpolitiske talsmann Arild Grande. – Norsk filmbransje er ikke bærekraftig, kontrer Widvey.

Petter Steen jr., Thorhild Widvey og Gunnar Johan Løvvik

KASTET GLANS: Kulturminister Thorhild Widvey sammen med Haugesund-ordfører Petter Steen jr. og festivaldirektør Gunnar Johan Løvvik på den røde løperen i forbindelse med søndagens premiere på «Beatles».

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

«Tusen ganger god natt» vant beste film

STIKK TIL WIDVEY: Amanda-vinner Erik Poppe benyttet anledningen til å kritisere regjeringens filmpolitikk da han og produsentene Finn Gjerdrum og Stein B. Kvae lørdag mottok prisen for beste norske kinofilm.

Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
Arild Grande

KUN KUTT Å KOMME MED: Widvey og regjeringen sender ingen signaler til bransjen utover at det kommer mindre penger, mener Arbeiderpartiets filmpolitiske talsmann Arild Grande.

Foto: Svein Sundsdal/NRK

– Jeg vil bare få si at denne filmen er laget på den forrige regjeringens kulturbudsjett. Husk det! sa Erik Poppe da han i helgen tok imot Amanda-prisen for beste norske film.

Da de borgerlige la frem sitt første statsbudsjett i fjor høst, kuttet de støtten til Norsk filminstitutt med 32,5 millioner kroner.

Arbeiderpartiets filmpolitiske talsmann Arild Grande mener regjeringen har senket ambisjonsnivået i norsk film.

– Kuttet var et signal til bransjen

– Det første kulturministeren gjorde overfor en filmbransje med voldsom vekst og stor suksess, var å kutte 32, 5 millioner i filmfondet, og dermed en betydelig del av støtten. Det var et signal til bransjen om at ambisjonsnivået reduseres, sier Grande når han møter kulturministeren til debatt i NRKs Kulturnytt tirsdag.

Grande, som tirsdag arrangerer sitt eget innspillsseminar med norske bransjeaktører i forbindelse med Filmfestivalen i Haugesund, mener kulturministeren er i utakt med både bransje og publikum.

– Hun forklarte kuttet med at det ikke gjorde noe om man fikk én eller to filmer færre. Jeg har ennå ikke møtt noen her i Haugesund som deler det synet, og jeg tror ikke mange i publikum heller gjør det, sier Grande.

Under et innspillsseminar med norsk filmbransje i Haugesund mandag, mottok kulturministeren en rapport om de økonomiske vilkårene for norsk filmbransje.

Rapporten slo fast at tre av fire norske filmproduksjoner går med tap, til tross for at billettinntektene har gått opp og norske kinofilmer har økt sin markedsandel fra 12 til 23 prosent på under ti år.

– Nå er vi oppe i 35 premierer i løpet av året. Det tror jeg er mer enn det norske miljøet, og ikke minst tilskuddsordningen, kan klare å hanskes med, sa Widvey i debatten som fulgte.

Les: Mer penger til færre filmer

– Widvey begynner i feil ende

Grande sier kuttene i årets statsbudsjett har skapt usikkerhet i bransjen.

– Folk jeg møter her i Haugesund, sier de ikke aner hva de skal planlegge ut fra, fordi det ikke kommer noen signaler fra regjeringen utover at de vil kutte.

Widvey mener utredningen, som tar for seg norsk filmbransje siden tidlig 2000-tall, viser at den rødgrønne filmpolitikken ikke har fungert.

– Dette er ikke bærekraftig, og jeg forstår at bransjen er urolig. Men utredningen er en dokumentasjon på at den filmpolitikken som har vært ført, ikke har klart å oppnå målene, sier Widvey.

– Norsk film har opplevd starten på en gullalder, og vi ønsker å bidra til at det fortsetter. Da må vi si nei til kuttpolitikken til Widvey, sier Grande.

– Regjeringen jobber med en filmmelding. Skal de ikke få lov å utforme politikken sin først?

– Det er å starte i feil ende å kutte før man utreder, svarer Grande.

Widvey innrømmer på sin side at det må være et høyt nivå av offentlige tilskudd for å produsere norsk film, men viser samtidig til at Norge fortsatt bruker mer enn sammenlignbare land som Danmark og Sverige.

– Like viktig som å snakke om å bruke mer penger, er å snakke om å bruke pengene på en mer effektiv måte som gjør at bransjen blir bærekraftig.