Hopp til innhold

Tre av fire norske kinofilmer taper penger

Norsk film har nesten doblet sin markedsandel det siste tiåret. Likevel går tre av fire norske kinofilmer med underskudd, viser en ny rapport om norsk filmbransje.

Widvey mottar filmbransjeutredning

GRUNDIG UTREDET: Jostein Ryssevik i analyseselskapet Ideas2evidence presenterte mandag rapporten om norsk filmbransje til kulturmininister Thorhild Widvey.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Det siste tiåret har norskprodusert film tatt en stadig større del av omsetningen på norske kinoer.

Mens norsk film i 2005 sto for rundt 12 prosent av omsetningen, var tilsvarende tall i 2013 23 prosent, viser en utredning som ble lagt frem for kulturminister Thorhild Widvey på et bransjeseminar under Filmfestivalen i Haugesund mandag.

Flere penger til færre filmer

Samtidig som både det samlede billettsalget og andelen norske filmer på kino har økt, blir det stadig færre norske filmer som nyter godt av økningen.

I 2003 utgjorde de 25 prosent mest besøkte filmene på norske kinoer 54 prosent av det totale billettsalget. Ti år senere, i 2013, var tallet økt til 70 prosent.

Mens de mest suksessrike filmene tar en stadig større del av kaka, sliter store deler av norsk filmbransje med å generere overskudd.

Små og svake produksjonsselskaper

Rapporten, som er utarbeidet av analyseselskapet Ideas2evidence på oppdrag fra Kulturdepartementet, konkluderer med at norsk filmbransje er økonomisk «lite robust».

Blant rapportens funn er at tre av fire norske kinofilmer taper penger. Over halvparten av filmene som taper penger, har et underskudd på mer enn 50 prosent.

Rapporten viser at filmbransjen i tillegg til å være svak økonomisk også er svært fragmentert.

– Bransjen består overveiende av svært små og økonomisk svake selskap, og produksjonsselskapene lever i økende grad av marginene på produksjonsaktiviteten og ikke av inntekter fra filmene, sier Jostein Ryssevik i ideas2evidence.

Vil beskytte norsk film

Kulturminister Thorhild Widvey (H) mener rapporten vil gi et godt grunnlag for videre vurdering av norsk filmpolitikk.

– Målet er å få bedre kunnskap om bransjen, økonomiske rammebetingelser og virkningene av den statlige filmstøtten. Dette vil gi oss et godt utgangspunkt for en kunnskapsbasert politikkutforming på filmområdet og bidra til effektiv og målrettet bruk av de offentlige midlene, sier Widvey.

Statsråden ble møtt med applaus da hun fastslo at hun ikke har noen planer om å ta fra norsk filmproduksjon og gi til den utenlandske.

– Det er norsk film som er min og regjerings førsteprioritet i filmpolitikken, sa hun.

Hun hadde også merket seg forslaget om å regionalisere filmstøtten. I rapporten foreslås det å støtte opp om de regionale filmfondene og – sentrene og flytte noe fra Norsk filminstitutt i Oslo og en av filmregionene.

– Det er noe jeg også vil se på. Det er i tråd med det som er grunnlaget for vår politikk med tanke på maktspredning og det å få makt ut til regionene. Det synes jeg er interessante forslag, sa Widvey.

Kulturstrøm

  • Forfatter Henning Hagerup (66) er død

    Forfatter Henning Hagerup er død som 66 år gammel. Det opplyser Kolon forlag i en pressemelding.

    – Henning var en av Norges fremste essayister, kritikere og oversettere, og han var min venn, rådgiver og mentor i nærmere 30 år, skriver forlegger i Kolon, Bjørn Aagenæs i pressemeldingen.

    – Henning hadde mye ugjort, og vi hadde en hel del planer om fremtidige utgivelser, skriver han videre.

    Han var barnebarn av forfatter Inger Hagerup.

    Henning Hagerup
    Foto: Ingrid Pop / KOLON FORLAG
  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images