Under ett døgn etter at Kulturdepartementet bekreftet overfor E24 at strømmetjenesten Popcorn Time er ulovlig, viser en undersøkelse at tjenesten er blant de største i Norge målt i daglig og ukentlig bruk.
Analysebyrået TNS Gallup har for første gang spurt norske brukere om «gratistjenesten» Popcorn Time, og resultatet er slående.
Tjenesten, som de færreste hadde hørt om for ett år siden, er på kort tid blitt blant de største strømmetjenestene i Norge.
Les:
Yngre er ivrigst
FRIR TIL WIDVEY: Willy Johansen i Rettighetsalliansen vil ha departementet på banen for å stanse strømmetjenesten.
Foto: PrivatVISER TIL LOVEN: Statssekretær Bjørgulv Borgundvaag sier lovendringen som ble gjort i 2013 også rammer tjenester som Popcorn Time.
Foto: Ina Eftestøl / NRKÅtte prosent av de spurte svarer at de bruker tjenesten ukentlig, mens tre prosent sier de bruker den daglig. Det tilsvarer rundt 315.000 norske seere, og plasserer tjenesten under NRK, Netflix og VGTV, på nivå med TV 2 Sumo.
Det er i aldersgruppen 15–29 bruken er mest markant. Sju prosent av de spurte i dette alderssjiktet svarte at de bruker Popcorn Time daglig, mens 19 prosent bruker tjenesten ukentlig.
Til sammenligning er det fem prosent av 15-29-åringene som bruker VGTV daglig, mens 11 prosent bruker NRK daglig.
At ungdommer flokker til ulovlige gratisalternativer til Netflix og lignende tjenester, bekymrer rettighetshavere.
– At nordmenn bruker Popcorn Time, gir store økonomiske tap for rettighetshaverne. Her snakker vi om titalls millioner kroner bare i Norge, sier Willy Johansen, leder for Rettighetsalliansen.
Han mener myndighetene nå må handle for å stoppe strømmetjenesten.
– Det er viktig at man informerer om at dette er ulovlig, og at departementet gjør det de kan for å stoppe denne tjenesten, mener Johansen.
– Synd at så mange bryter loven
– Om disse tallene stemmer, er det synd at så mange velger å bruke en ulovlig tjeneste, sier statssekretær Bjørgulv Borgundvaag i Kulturdepartementet til NRK tirsdag.
Statssekretæren vil ikke love noen egne tiltak mot den nye Netflix-utfordreren, men peker på at åndsverkloven allerede gir rettighetshavere mulighet til selv å registrere og forfølge brukere som deler deres åndsverk ulovlig.
– Etter at åndsverkloven ble endret i 2013 kan de som eier rettighetene til åndsverk registrere IP-adressene ved lovbrudd, og gjennom domstolene få utlevert identiteten til eier av IP-adressen. Rettighetshaverne kan så velge om de vil politianmelde, eller selv vil kreve erstatning gjennom domstolene, forteller Borgundvaag.