Norge eksporterer farlig oljeavfall til Danmark: – Ulovlig, mener jusprofessor

Denne saken er oppdatert med et mer utfyllende svar fra Miljødirektoratet.

I går skrev NRK om at rundt 125.000 tonn spillvann fra oljeindustrien i Norge til slutt ender i havet i Danmark hvert år, og at danske myndigheter nå vurderer om avfallet renses godt nok.

Men flere eksperter mener nå at selve eksporten fra Norge, som har pågått i 26 år, er ulovlig.

– Ut ifra mitt kjennskap til saken, vil jeg konkludere med at dette ikke skjer i henhold til de forpliktelsene Norge har etter Baselkonvensjonen. Norge har også en plikt til å gripe inn og stanse eksporten når det kommer informasjon om at avfallet ikke behandles på en ordentlig måte, sier jusprofessor Ole Kristian Fauchald til NRK.

– [Den danske] Miljøstyrelsen skulle ut ifra juridiske regler og EU-domstolspraksis ha sagt nei til å importere spillvannet til håndtering og etterfølgende utslipp i havet, sier professor emerita ved Aarhus Universitet Ellen Margrethe Basse til Danmarks Radio.

Danmarks miljøminister Magnus Heunicke sier saken nå skal granskes, ifølge Danmarks Radio.

I Norge henviser både Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet for spørsmål om eksportens lovlighet. Les deres svar lenger ned i saken.

Forbudt av internasjonal traktat

Eksport av avfall til andre land er nemlig forbudt under Baselkonvensjonen, som Norge ratifiserte i 1990.

Det finnes riktignok unntak. Dersom landet som har produsert avfallet, ikke har evne til å behandle det, kan eksporten være lovlig.

Men det forutsetter også at mottakerlandet kan behandle avfallet uten å forårsake store skader på miljøet, og at avfallet kan nyttiggjøres.

– Hele problematikken går på artikkel 4 i Baselkonvensjonen som gjør at Norge har en plikt til å sørge for kapasitet til å behandle slikt avfall i Norge, i den grad det er mulig. Hvis det ikke er mulig, så skal man sørge for at eksporten holdes til et minimum og at eksporten ikke er miljøskadelig, forklarer Fauchald.

Miljødirektoratet mener likevel eksportpraksisen er i tråd med inetrnasjonale regler.

– Norske avfallsprodusenter har mulighet til å kjøpe tjenester for behandling av oljeholdig vann og slopvann i utlandet, så lenge det gjøres i tråd med EUs forordning om grensekryss, skriver Seksjonsleder i Miljødirektoratet Jone Rivrud Rygg i en epost til NRK.

«Miljøkatastrofe»

Ifølge Danmarks Radio er grenseverdiene for miljøgifter som kvikksølv, kobber og barium i utslippsområdet i Agersø Sund i Danmark allerede overskredet.

Flere lokale innbyggere beskriver situasjonen som en «miljøkatastrofe», og renseselskapet RGS Nordic innrømmer selv overfor NRK at de påvirker miljøet i området negativt.

– Dette er et moralsk spørsmål, men det er også visse juridiske krav for å få lov til å eksportere problemavfall fra Norge til andre land. Det forutsetter at håndteringen i mottakerlandet er god. Og med dette tilfellet i Danmark, så har vi ingen tro på, eller dokumentasjon for, at håndteringen er god, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Mener Norge «ikke har kapasitet eller evne»

Eksport og import av farlig avfall må godkjennes av miljømyndighetene i begge land, og Equinor Mongstad har måttet søke om tillatelse for å overføre avfallet til det danske selskapet RGS Nordic.

Ifølge en kartlegging som Weekendavisen gjorde i 2020, har det i en rekke skriv fra Miljødirektoratet til danske myndigheter blitt slått fast at Norge ikke har kapasitet til å behandle avfall fra oljeindustrien. Dermed har eksporten kunnet pågå i 26 år.

– Det er det latterligste argumentet i denne saken. Hvordan i alle dager kan vi forvente at det lille landet Danmark, med sine dårlige vannforhold, skal være bedre til å håndtere norsk oljeavfall, enn det store oljelandet Norge. Det er helt usannsynlig, sier Gulowsen, og legger til:

– Dette er et spørsmål om kostnader og vilje.

Mener Norge kan ha bidratt til gale vedtak

Jone RIvrud Rygg skriver til NRK at Norge har kapasitet.

– Norge har flere anlegg med tillatelse til å behandle farlig avfall i form av oljeholdig vann. Norske avfallsanlegg har kapasitet til å ta imot og behandle oljeholdig vann, men det kan oppstå situasjoner hvor det kan være problemer med kapasiteten dersom mye kommer på en gang, skriver Rivrud Rygg.

RGS Nordic oppgir til NRK at de har behandlet omtrent 125.000 tonn spillvann fra norsk oljeindustri årlig.

Jusprofessor Ole Kristian Fauchald mener Norge kan ha bidratt til at Danmark har fattet gale vedtak ved å ikke opplyse godt nok om sin kapasitet til å behandle avfallet.

– Her har ikke norske myndigheter vært helt entydige i sin kommunikasjon, og et vesentlig spørsmål er om danske myndigheter har hatt gode premisser for sitt samtykke til å motta dette avfallet, sier Fauchald.

– At det finnes anlegg i Norge som kan behandle avfallet er ikke til hinder for at det eksporteres, gitt at regelverket følges, svarer Rivrud Rygg.

Mener Miljødirektoratet driver med ansvarsfraskrivelse

Rivrud Rygg mener Miljødirektoratet ikke har et ansvar om å selv skaffe informasjon om at renseanlegget drives forsvarlig, utover kontakten med danske myndigheter.

– Det er danske myndigheter som er ansvarlige for å følge opp at de driver miljømessig forsvarlig, for eksempel ved å føre tilsyn. De har plikt til å informere oss dersom de avdekker at det tas imot avfall de ikke har tillatelse til å motta.

Rivrud Rygg sier Miljødirektoratet har etterspurt informasjon om RGS Nordics anlegg i forbindelse med saksbehandling, og vært i dialog med danske myndigheter flere ganger de siste 7-8 årene.

Professor Fauchald mener Miljødirektoratet «fraskriver seg ansvar for mye.»

– Norske myndigheter har en selvstendig plikt til å stanse eksporten der hvor de har grunn til å tro at det behandlingen av avfallet ikke er miljømessig forsvarlig. Her er det åpenbart at det er en problematisk situasjon, sier han.

Fauchald sier at det kan reises krav om at norske myndigheter deltar i oppryddingen av miljøskadene i Agersø Sund i Danmark.