Intern DNT-strategi: Kartla forskere, politikere og media med «positivt» og «negativt» stempel

NRK har fått tilgang til en intern Interessent- og mediekartlegging som Den Norske Turistforening (DNT) har utført.

De ønsket å forberede organisasjonen på Stortingsmeldingen om villrein og tiltaksplanarbeidet som har vært i fokus de siste par årene.

DNT er Norges største friluftsorganisasjon med over 300.000 medlemmer, driver cirka 550 hytter, og har merket rundt 22.000 kilometer med sti.

På slutten av rapporten står det svart på hvitt «En debatt som handler om allemannsretten mot villrein er ikke formålstjenlig for DNT sin sak».

– Hvis jeg kan bruke ett ord: Dobbeltmoralsk, sier Guri Sørumgård Botheim, nestleder i La villreinen leva!

– DNT forteller to historier, men det er bare den ene de vil vise, sier Bjarte Hestdalen. Han er leder i samme forening.

Mediekartlegging og påvirkning

I kartlegginga nevnes en rekke politikere, forskere og andre som er engasjert i villrein. En del av dem blir også karakterisert etter holdning til DNT som positiv, medium eller negativ.

Det blir også kommentert hvilke medier som skriver om DNT.

– Det beviser at de ser på villreintiltakene som en trussel mot virksomheten sin, og at de søker å fronte egne interesser, sier Botheim.

La villreinen leva! mener kartlegginga setter to streker under svaret på måten DNT jobber på.

De mener det er mange bransjer som jobber på den måten. Men ingen andre selskaper som får støtte fra staten og framstår som en naturvernorganisasjon.

DNT får støtte fra staten på over 7 millioner kroner fra samme post som WWF og Naturvernforbundet. Totalt får de over 60 millioner kroner i statsstøtte.

– Aktører i andre bransjer er i det minste ærlige på at de har en spesiell interesse som de hevder for seg sjøl. Det gjør ikke DNT, sier Hestdalen.

Han mener DNT har fått en helt spesiell tillit ved at de har fått lov til å etablere seg i norsk natur der ingen andre får tilgang.

Og mener at det er helt selvsagt at de burde samarbeidet så godt de kunne med tiltaksplanene.

– De opererer akkurat som de skulle vært et firma som hadde store økonomiske interesser, med en haug med aksjonærer. Som de var avhengig av å tilfredsstille, sier Hestdalen.

– Jobber aktivt for villreinen

Det er kommunikasjonsselskapet Geelmuyden Kiese som har utarbeidet rapporten for DNT.

Det kostet 75.000 kroner.

DNT sier de hadde behov for rapporten fordi arbeidet med villreintiltak angår dem direkte.

– Det er et ganske komplekst bilde, faktisk. Det er mange aktører der ute, både nasjonalt og lokalt. Og vi trengte bistand til det arbeidet, sier generalsekretær i DNT, Inger Lise Blyverket.

Hun mener DNT har et stort ansvar for at ferdselen i villreinområder skjer på en bærekraftig måte.

De har jobbet med villreintiltak i mange år og har vært positive til å innføre tiltak som også har kostet DNT, mener Blyverket.

– Det har vi selvfølgelig gjort fordi vi ønsker å bevare villreinen. Og vi ønsker samtidig å legge til rette for et bærekraftig friluftsliv. Vi mener at det er mulig, og vi mener at vi gjør det på en god måte, sier hun.

Kritiserer stempling av forskere

En av dem som har fått et negativt stempel i rapporten er mangeårig villreinforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA), Vegard Gundersen.

– Jeg syntes det er vanskelig å forstå at DNT har gjennomført en slik kartlegging som inkluderer forskere, sier Gundersen.

Han mener DNT misforstår rollen til forskerne i denne situasjonen. De publiserer nøytrale rapporter som kvalitetssikres internasjonalt. Totalt har forskerne publisert 30–40 rapporter om villrein.

– Hvis det kan påvises at jeg har sagt ting som ikke er dokumenterbart i en rapport, altså som bygger på kunnskap og data, så vil jeg gjerne se de uttalelsene, sier Gundersen.

Han mener det blir meningsløst å si at forskere er negative til DNT. De forsker på villreinen og for den så er det samme hvem som eier en hytte.

Ifølge Blyverket i DNT er det Geelmyden Kise som har gjort klassifiseringen.

– Vi kan kanskje i ettertid se at det ikke nødvendigvis er hensiktsmessig, og DNT har heller ikke benyttet dette, sier hun.

Samtidig mener hun det er vel kjent at forskning ikke er nøytralt. Hun mener også det er viktig for forskere å ha ulike perspektiver for å belyse villreinproblematikken på best mulig måte.

Ifølge villreinforskeren er det en spesiell grunn til at DNT har fått mye fokus i arbeidet med villrein.

Hyttebygging og andre aktiviteter i randsonene til villreinområdene gjør at villreinen bruker stadig mindre arealer.

I de indre områdene har DNT mye av aktiviteten sin. Det er andre private hytter også, men DNT har en stor del av aktiviteten.

NINA har fått 13 millioner kroner i støtte for å forske på effekten av de ulike villreintiltakene de neste årene.

– Man må bare sette i gang tiltak som man har tro på, som dataene viser kan være gode. Så må man teste ut de tiltakene og følge dem opp med forskning og se om de virker, sier Gundersen.

Flere kommuner reagerer

Det er ikke bare La villreinen leve som reagerer på DNT sin fremgangsmåte. I høringen til tiltaksplanene skriver Sunndal kommune:

«Vi opplever at KLD (red.anm. Klima- og miljødepartementet) tar hensyn til DNT og andre eksterne brukere i større grad enn lokale og interne brukere.»

Og Molde kommune skriver:

«Flere av kommunene har signalisert at noen av turisthyttene må rives, men det virker som om DNT sine ønsker blir mer ivaretatt en hva kommunene ønsker.»

I Lesja leverte et enstemmig kommunestyre et forslag om nedleggelse av hyttene Reinheim og Snøheim i fem år.

Påvirkning av prosessen

Statsforvalter og andre aktører har foreslått å legge ned noen av DNT sine store turisthytter. Noen kaller dem hotell. Rondvassbu og Snøheim er av de som oftest nevnes.

Resultatet ble noe ganske annet. Der Statsforvalter og flere ønsket å legge ned selve hyttene, svarte DNT med å legge ned seks mil med stier. DNT vil også legge ned selvbetjeningsdelen av Rondvassbu og to andre hytter. Og innskrenke åpningstiden på flere selvbetjente hytter i Rondane og Dovre.

Det jobbes også med endringer i sti- og hyttenettet på Hardangerivdda, Setesdalen og Ryfylke. Tiltaksplaner for disse områdene er på høring med frist 31. oktober.

Hvis en sammenligner med det totale omfanget av DNTs belastning på villreinområdene, så synes La villreinen leva! at det DNT ligger på bordet er for lite.

– De kunne ha fjerna flere stier og lagt ned hytter. Kanskje noen av de store hyttene. Trukket seg helt ut av noen områder, sier Guri Sørumgård Botheim.

Hun stusser på hvorfor ikke DNT ønsker å gjøre kraftigere tiltak.

Generalsekretæren i DNT mener det er urimelig å hevde at DNT ikke evner å balansere hensynene til norske fotturister og villreinen.

– Vi har lagt ned flere hytter og ruter. Og vi har også vært positive til de tiltakene som ligger i tiltaksplanene så langt, sier hun.

DNT la blant annet ned Gråhøgdbu i 2020 og rev Breitjønnbu på Ringebufjellet på 1990-tallet.

Masseturisme

30.000 turister går inn til den populære turisthytta Rondvassbu hvert år.

Samtidig er rundt 5 prosent av DNT sine medlemmer nå utlendinger.

La villreinen leve mener en av hovedutfordringene med DNT er at de legger til rette for masseturisme i sårbare fjellområder.

– Men det er redusert turisme, redusert trafikk i villreinfjellet vi trenger, sier Bjarte Hestdalen i La villreinen leva!

Han bruker de ferske tiltaksplanene for Dovrefjell og Rondane som eksempel. Her har DNT valgt å legge ned selvbetjeningstilbudet sitt på Rondvassbu.

– Og hva som genererer mest ferdsel, er naturligvis den betjente delen av Rondvassbu, sier Hestdalen.

I 2024 var det 470 overnattinger på selvbetjeningsdelen av Rondvassbu. I 2023 var det 725.

Den betjente hytta hadde 9615 overnattinger i 2024 og 6530 i 2023.

Inger Lise Blyverket i DNT vil ikke bruke ordet masseturisme.

Hun understreker at de går nøye gjennom sitt tilbud og diskuterer det med mange ulike aktører for å finne tiltak som de tror kan fungere.

– De tiltakene som er iverksatt så langt, de er selvfølgelig en start. Så må dette arbeidet følges nøye. DNT har vært og kommer til å fortsette å være konstruktiv medspiller i dette arbeidet.