FN: Forbruket vårt truer klodens fremtid

Fremtiden i våre hender mener imidlertid at regjeringen ikke gjør nok for å redusere forbruket i Norge.

– Ansvaret ligger i dag hos den enkelte, fordi vi ikke har nok virkemidler som hjelper oss til å gjøre endringene som er nødvendige. Det er en slags politisk ansvarsfraskrivelse, sier seniorrådgiver i Fremtiden i våre hender, Tonje Elisabeth Kristiansen.

– Vi håper det kan snu i og med at vitenskapen blir mer tydelig. Vi har et håp om at politikerne også erkjenner dette og tar de riktige valgene.

Det er FNs ressurspanel som har laget rapporten «Global Resources Outlook 2024».

Rapporten ble lagt fram fredag på FNs miljøforsamling (UNEA) i Nairobi som pågår denne uken.

Overforbruk er den viktigste grunnen til verdens miljøkriser, slår rapporten fast.

Ifølge panelet bruker vi nå mer enn tre ganger så mye av jordas ressurser enn vi gjorde for 50 år siden.

Bygg og transport bidrar til størst utnyttelse av naturressurser, etterfulgt av mat og energi. Disse fire sektorene står for 90 prosent av det globale forbruket av ressurser.

– Nordmenn må forbruke mindre ressurser

Og det er de rikeste landene som er ansvarlig for denne utviklingen, ifølge rapporten.

Om ikke noe drastisk skjer med forbruket i verden snart, regner rapporten med en vekst på over 2,3 prosent per år.

Nesten alle verdens land er representert på FNs miljøforsamling. Norge er representert ved klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

– Nordmenn må forbruke mindre ressurser. Det betyr ikke nødvendigvis at man må ha mindre forbruk eller lavere velstand. Men forbruket i fremtiden må se annerledes ut enn i dag, sier han.

Han mener blant annet at nordmenn må innstille seg på å reise mer kollektivt og å bruke hytter i fellesskap.

– Men hvilke grep tar regjeringen for å få ned forbruket?

– Vi har mange tiltak som vi gjennomfører. En økning i CO2-avgiften er et konkret eksempel.

– Regjeringen legger også snart fram en handlingsplan for sirkulær økonomi, kommenterer Bjelland Eriksen.

– Ikke flere trygge steder igjen

Den britiske avisen The Guardian har snakket med Janez Potočnik, som sitter i panelet.

Han sier at om utviklingen fortsetter i samme tempo, vil det føre til flere og mer alvorlige klimakatastrofer.

– I utgangspunktet er det ikke flere trygge steder igjen på jorden. Hvis denne utviklingen fortsetter, vil ting bli verre. Det vil bli mer ekstremvær, noe som vil få stadig mer alvorlige konsekvenser, sier han.

Hvis ikke ressursene i verden brukes mer effektivt og bærekraftig, kan uttaket av dem øke med 60 prosent innen 2060. Det er sammenlignet med 2020-nivå.

En slik økning vil gi stor skade på klima, natur og miljø, ifølge rapporten.

– Vi har lenge visst at ressursbruken vår ikke er bærekraftig, men ressurspanelet sin rapport tvinger oss til å innse hvor lite bærekraftig den faktisk er.

– Denne erkjennelsen må føre til omfattende politiske endringer, på alle nivå, sier Ingrid Rostad, seniorrådgiver og fungerende leder for politikk i Forum for utvikling og miljø (ForUM).

– Det er et paradoks

Rapporten tegner altså et dystert bilde av situasjonen. Den er likevel ikke helt uten håp.

FN-panelet mener det er mulig å bruke mindre og likevel sikre vekst i økonomien.

Rapporten ønsker derfor en overgang til en sirkulær økonomi.

– Rapporten slår veldig tydelig fast at det ikke er noen sammenheng mellom velstand og bruk av naturressurser, sier Eirik Lindebjerg i WWF Verdens naturfond Norge.

– Det er fullt mulig å få til en videre økonomisk utvikling, koble det fra økt forbruk og stanse overforbruket. Det gir oss egentlig ikke mer velstand.

Deltagerlandene i Nairobi skal også vurdere forslag til to resolusjoner som tar til orde for innhenting av mer kunnskap om konsekvensene av utvinning av mineraler på havbunnen.

Tidligere i år vedtok Stortinget å åpne for leting etter havbunnsmineraler i visse områder. Det norske vedtaket er blitt skarpt kritisert av både internasjonale forskere og EU.

Lindebjerg mener regjeringens politikk ikke henger helt sammen på dette feltet.

– Vi åpner opp for gruvedrift på havbunnen og vi åpner nye oljefelt. Det vi heller må gjøre er å få til en ekte sirkulær økonomi. Så handler det om å sette seg et mål om å redusere forbruk og investere i gjenbruk istedenfor å øke utnyttelsen av naturressursene.

– Det er et paradoks. Det henger ikke på greip. Det vi trenger nå er en strategi for å redusere forbruket, ikke en strategi for å belaste flere naturområder enn vi gjør i dag, mener Tonje Elisabeth Kristiansen fra Fremtiden i våre hender.