Hopp til innhold

Biden godkjenner det kontroversielle oljeprosjektet Willow

USA godkjenner en av de største oljeutbyggingene noensinne på føderalt land, til tross for massiv motstand. Det melder nyhetsbyrået AP.

Reinsdyr utenfor Nuiqsut

TRUER REINSDYRJAKT: Flere mener Willow truer urfolks rettigheter. Urfolksgruppen NDN Collective sier prosjektet truer den tradisjonelle reinsdyrjakten i Nord-Alaska.

Foto: Bureau of Land Management / Flickr

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Biden godkjenner oljeprosjektet «Willow» nord i Alaska, melder AP og Reuters.

Prosjektet skal etter planen produsere mellom 570 og 614 millioner fat olje de neste 30 årene.

Dette kommer to dager etter kunngjøringen om at et stort område i Alaska blir fredet, som i utgangspunktet betyr at oljeleting skal begrenses.

Willow har vært gjennom en godkjenningsprosess i flere måneder, samtidig som nettaktivismen og motstanden har vokst.

Aktivistgruppen Extinction Rebellion (XR) varsler at de kommer til å demonstrere utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo tirsdag.

Biden, DNC

Biden-administrasjonen vil frede deler av Alaska fra oljeleting, men samtidig godkjenne det store Willow-prosjektet.

Foto: ANDREW CABALLERO-REYNOLDS / AFP

– At Biden godkjenner dette er et angrep på min framtid, sier Jonas Kittelsen i XR Ung til NRK.

Tre borefelt istedenfor fem

Willow har en prislapp på mellom 8 og 10 milliarder dollar. Motstanderne hadde håpet at Biden skulle skrinlegge prosjektet, som de mener er uforenlig med presidentens ambisiøse klimamål.

Biden gir isteden oljeselskapet ConocoPhillips tillatelse til å bygge ut tre borefelt, og ikke fem, som selskapet foreslo.

Selskapet kan starte byggingen i løpet av få dager, skriver The Washington Post.

Willow project

Presset på sosiale medier for å få president Joe Biden til å skrinlegge planene om oljeutvinning i Nordskråningen i Alaska har økt den siste tiden. Nå har den amerikanske presidenten godkjent oljeprosjektet Willow.

Foto: AP

Truer urbefolkningen

Området rundt landsbyen Nuiqsut (som uttales nu-ik-sut), er et av de raskest oppvarmede stedene på jorden. Landsbyen med 400 innbyggere ligger nærmest de planlagte oljefeltene.

Gjennomsnittstemperaturen her har steget med 4 grader sammenlignet med førindustrielt nivå.

Det er tre ganger mer enn det globale gjennomsnittet, ifølge Washington Posts analyse av temperaturdata.

Samtidig viser rykende fersk forskning fra Norsk Polarinstitutt at havisen i Arktis smelter mye raskere enn tidligere antatt.

– Oppvarmingen går mye raskere enn hva klimamodellene forespeiler, de klarer rett og slett ikke å fange opp de hurtige endringene, sier havforsker Morven Muilwijk fra Norsk Polarinstitutt.

Willow-protester

Det har vært flere protester utenfor Det hvite hus i forbindelse med Willowprosjektet.

Foto: JASON ANDREW / NYT

I tillegg til store utslipp fra oljeutvinningen, frykter motstandsbevegelsen at Willow vil true urfolks rettigheter og levekår, og påvirke en allerede sårbar natur med rødlistede arter i Vest-Arktis.

Emneknaggen #StopWillow er nå en av de største trendene på TikTok, med over 150 millioner visninger på appen.

Ekofisk-feltet

ConocoPhillips er et amerikansk olje- og gasselskap med hovedkvarter i Houston, Texas. Det var dette selskapet som først fant olje i Norge og bygde ut Ekofisk-feltet i Nordsjøen.

ConocoPhillips' Bayway raffineri i Linden i Tyskland

Selskapet har aktiviteter verden rundt, blant annet dette oljeraffineriet i Linden i Tyskland.

Oljerør i Alaska bygd av ConocoPhillips i 2015.

ConocoPhillips fikk letelisens i Nord-Alaska i 1999, og i 2016 ble de første prøvebrønnene boret. Siden da har selskapet kjempet for å kunne bygge hundrevis av brønner og tusenvis av kilometer med rør.

En oljebrønn bygd av ConocoPhillips i Alaska avbildet i 2019.

Lokale urfolk og naturvernbevegelsen mener Willow-prosjektets infrastruktur kommer til å få store konsekvenser for de lokale økosystemene, i et svært skjørt naturområde.

Delvis fredet

Verningen av deler av Alaska vil påvirke oljeletingen.

Det blir forbudt å lete etter olje i drøyt 12.000 kvadratkilometer av Nordishavet, noe som i praksis vil gjøre at amerikanerne ikke kan lete i havet.

Resten av det fredede området er i National Petroleum Reserve-Alaska (NPRA), nord i delstaten.

Flere økologiske sårbare områder som er habitat for tusenvis av karibu, nordamerikansk villrein, og strandfugler, blir også fredet, skriver Washington Post.

Våtmark i området utenfor Nuiqsut i Alaska i USA

Kritikerne beskriver prosjektet som en «karbonbombe» som er i strid med Bidens valgkampløfter om å begrense nye olje- og gassprosjekter.

Foto: Bureau of Land Management / Flickr

Kan ødelegge naturen

Planene for Willow inkluderer imidlertid hundrevis av brønner og hundrevis av kilometer med rørledninger, i tillegg til flystriper, veier og prosesseringsanlegg.

Problemer med oljesøl og lekkasjer kan få katastrofale konsekvenser for allerede sårbare økosystemer, ifølge miljøbevegelsen.

Urbefolkningen har protestert utenfor Det hvite hus og sendt et åpent brev om hvordan Bureau of Land Management (BLM) behandler dem i saken.

Samtidig er det flere blant Iñupiat-folket som støtter prosjektet som de sier vil føre til sårt tiltrengte jobber og store penger.

Trans-Alaska-oljerøret krysser hele Alaska fra nord til sør, og helt opp til Nordskråningen

Trans-Alaska-oljerøret krysser hele Alaska fra nord til sør, og helt opp til Nordskråningen. Biden lar oljeselskapet bygge tre borefelt istedenfor fem, som ConocoPhillips foreslo, i National Petroleum Reserve-Alaska (NPR-A).

Foto: Arthur T. LaBar / Flickr

Uforenlig med ambisiøse klimamål

Godkjenningen av prosjektet fremhever utfordringen president Biden står overfor når det gjelder å levere på sterke klimaløfter.

Hovedbudskapet til kritikerne er at Willow strider mot Bidens lovnader om å gjøre USA til en klimaledende nasjon da de gikk inn i Parisavtalen igjen.

– Det er så langt unna ansvarlig klimaledelse det er mulig å komme, å godkjenne nye, ødeleggemde oljeprosjekter i sårbare arktiske områder, bare fordi man verner noen andre områder i Arktis, sier klimarådgiver Aled Dilwyn Fisher i Naturvernforbundet.

– Willow-prosjektet blir godkjent en uke før FNs klimapanels synteserapport, som kommer til å slå fast at verden ikke har plass til nye olje- og gassprosjekter hvis politikere vil nå klimamålene de selv har vedtatt, sier han.

Landsbyen Nuiqsut i Nordskråningen i Alaska

Landsbyen Nuiqsut i Nordskråningen i Alaska. Willow-prosjektet omtales som en «klimabombe» som truer urfolks rettigheter og naturen i Vest-Arktis.

Foto: Paxson Woelber / Flickr

Over 3 millioner mennesker skrev under på en av de største kampanjene mot prosjektet, og én million brev er sendt til Det hvite hus, ifølge amerikanske medier.

– At USA så vel som Norge fremmer nye klimabomber i Arktis, i 2023, når verden må halvere utslippene innen 2030, gir absolutt ingen mening, sier Fisher.