Den skremmende naboen

Øverst i dalsida i Øyer i Gudbrandsdalen ligger Sølvskottberget, omgitt av skog og med en mektig utsikt over dalføret. I sør skimtes kraftanlegget ved Hunderfossen, eventyrslottet i familieparken og skiløypene i Hafjell.

Før i tida var det rehabiliteringssenter her. Det over 2000 kvadratmeter store bygget har for det meste stått tomt de siste sju åra. Nå kommer det omsider en ny leietaker som vil gi nytt liv i bygningene og samtidig tilføre 40 til 50 kjærkomne arbeidsplasser til distriktskommunen.

Det var tidlig på sommeren, sauene var sluppet på fjellbeite og det var sol og varmt i været da Mona Svegården første gang leste om planene. Asylsøkerne skulle komme allerede i august, sto det.

Først trakk hun litt på skuldrene. Det har vært asylmottak på Sølvskottberget før også, under den store flyktningbølgen i 2015, og det gikk jo greit.

Men så begynte naboene å snakke sammen.

De hentet inn informasjon fra Utlendingsdirektoratet og kunne lese at 15 – og inntil 28 – personer fra asylmottak i hele landet skulle samles på Sølvskottberget, i det som kalles «særskilt bo- og omsorgsløsning». Det private selskapet Heimta skulle stå for driften på oppdrag fra UDI.

Som hovedregel har disse personene en «truende og/eller voldelig adferd» og er «en trussel for sine omgivelser», slik at de ikke kan bo i vanlige mottak, sto det i dokumentene.

Omgivelsene? Det er oss det, tenkte Mona.

Det er bare noen hundre meter i luftlinje fra gården til Sølvskottberget. Skolebussen, som den ti år gamle sønnen tar hver dag, går forbi der.

Men de visste lite. Ingen fra UDI hadde informert naboene, ingen fra Øyer kommune, ingen fra Heimta.

På setra

Det er august og Mona er på setra i Øyerfjellet for å se til sauene. Den varme sommeren har blitt enda hetere. Det har ikke regnet på lang tid, og på fjellet har graset begynt å bli grått og svidd av sola.

Planene på Sølvskottberget er et hett samtaleemne i bygda denne hete sommeren. Mona er en av pådriverne i en nabogruppe som i løpet av noen uker får 150 medlemmer. De krever å få vite mer om det som skal skje.

På Sølvskottberget er driftsselskapet Heimta godt i gang med å ansette de som skal jobbe der. Det er like før de første beboerne etter planen skal flytte inn.

I et av de mange oppslagene i lokalpressen har Mona sett Heimta forklare at beboerne skal kunne komme og gå som de vil. Riktignok skal de – som hovedregel – gå i følge med ansatte og det skal være folk på vakt dag og natt, men det er ikke nok til å betrygge Mona.

Egentlig vil hun tenke at det kommer til å gå bra, forteller hun der hun går rundt på setra med saueflokken rundt seg. Men – hun greier ikke slå seg til ro. Har en klump i magen. Tankene kretser rundt hva som kan skje, det aller verste som kan skje.

Hun forteller om sønnen Håkon, som ikke er vant til å høre mora mase om å låse døra og lurer på hvorfor. Mona vet ikke hva hun skal svare. Hvor mye trenger ungene å vite?

Hun snakker om tragedien på Valdresekspressen i 2013, der en psykisk syk asylsøker drepte bussjåføren og to passasjerer. Det er naivt å tro at ikke noe kan skje her, sier hun.

– Jeg tør ikke å sende ungene på skolebussen før vi har erfaring med at det går greit. Jeg tør ikke å satse på at det går bra.

Rundt 200 engasjerte bygdefolk har møtt opp på informasjonsmøtet, et møte som skal komme til å vare i nesten tre timer.

De stiller spørsmål om hva de skal si til barna, varslingsrutiner og hvem beboerne egentlig er.

15 beboere av forskjellige nasjonaliteter skal komme i første omgang, de fleste av dem voksne menn, forklarer Heimta og UDI.

Noen av naboene ønsker et høyt gjerde rundt Sølvskottberget. Men Heimta sier de ikke har lov til å holde noen av beboerne tilbake. De kan bruke makt bare hvis de har alvorlig grunn til å frykte at det kan skje noe. Mottaket er frivillig, ikke et fengsel.

Det er heller ingen helseinstitusjon, beboerne skal ikke få noen form for behandling. Det er bare et sted å bo mens de venter på svar om de får bli i Norge eller ikke.

Politistasjonssjefen på Lillehammer er også på møtet. Mona skvetter av det han sier. Han sier de er forberedt på, og forventer, utrykninger til stedet.

De er ikke vant til å se blålys her. Og vil politiet rekke fram i tide?

Oppstarten er litt forsinka, forteller Heimta. Håndverkere jobber i lokalene og beboerne kan trolig ikke flytte inn før i slutten av september.

– Vi har et samfunnsansvar

På ordførerkontoret i Øyer sitter en presset ordfører. Brit Kramprud Lundgård har fått knallhard kritikk fra sine egne innbyggere.

Kramprud Lundgård føler seg uthengt og urettferdig behandla – av lokalavisa, av sambygdinger, av den politiske opposisjonen i kommunen og i kommentarfelt på sosiale medier. Hun kaller det hat og mobbing.

Ordføreren påpeker at det er statlige UDI og ikke kommunene som bestemmer i slike saker.

– Vi får det mer eller mindre i fanget. Staten har bestemt at dette skal ligge i Øyer. Da har jeg valgt tilnærmingen at vi bretter opp ermene og sier at dette skal vi få til. Vi har et samfunnsansvar, sier Arbeiderparti-ordføreren.

Det er ikke hverdagskost med rundt 50 nye arbeidsplasser i en liten kommune. Hun tror de klarer å ta imot denne gruppa mennesker, selv om det vil kreve mye av kommunens fagfolk.

Folk er forskjellige, enten de er innfødte øyværinger eller fra andre hjørner av verden, påpeker hun:

– Vi har utagerende øyværinger også.

De som er kritiske til mottaket kan ha flere motiver, hevder hun. Hun tviler på om reaksjonene ville vært de samme hvis det var snakk om utagerende og voldelige nordmenn.

– Det skal ikke stikkes under en stol at det finnes rasister også i Øyer, sier hun.

Nye utsettelser

Det er blitt oktober. Fortsatt er ingen asylsøkere kommet til Sølvskottberget. Det har vist seg at den kommunale brukstillatelsen likevel ikke er i orden, og oppstarten er igjen utsatt med flere uker.

En barnehagestyrer blir intervjuet av NRK. I tv-intervjuet forteller Gina Syverstadlien om de som har flyttet inn noen hundre meter fra barnehagen i Greåker. Noen går med kniver, det er mye støy og bråk, sier hun.

«Landets farligste asylsøkere i Sarpsborg», skriver lokalavisa SA, som intervjuer redde ansatte. Heimta svarer at kompetansen i deres boliger er god, og at de tar de ansattes bekymring på alvor.

Politiet bekrefter at de har rykket ut en rekke ganger til boligen. Krimsjef Kai Andersen sier det har vært vold mot ansatte, vold mot politiet, narkotika og en rekke innbrudd i nærområdet.

– Det har skjedd alvorlige hendelser allerede, og politiet frykter at det kan skje enda flere. Det må man ta et felles ansvar for, sier Andersen til NRK.

UDI hevder det bare er et par av dem som er plassert i Heimtas boligbygg i Greåker det har vært uro rundt, og at de vil vurdere å flytte disse personene.

Det er akkurat slike hendelser som i Greåker nabogruppa i Øyer har fryktet.

– Det er kjempetrist det som har skjedd, sier Mona.

Men – hun legger til:

– Samtidig er det litt sånn godt i forhold til den innsatsen vi har lagt ned, nå vet vi at vi ikke har overdramatisert.

Hun rister litt på hodet og ser ned. Snakker om asylsøkerne. At det ikke er noe behandlingsopplegg for dem, at de bare blir satt et sted for å oppbevares. De blir nok ikke friske av å se på utsikten fra Sølvskottberget heller, sier hun tørt.

Hun blåser av ordførerens antydning om at motstanden mot mottaket, som hun har vært en av lederne for, er rasistisk motivert.

– Vi hadde reagert på akkurat samme måte om det var etnisk norske psykisk syke og voldelige som skulle stues i hop på et mottak inni skogen.

Spillet

Det Mona ikke vet, er at mens diskusjonen raser både i Øyer og i Sarpsborg, foregår det et spill i kulissene. Allerede noen uker før, 27. september, sendte Heimta et brev til UDI der de truet med å si opp avtalen.

De har gjort seg noen erfaringer mens asylsøkerne har bodd i midlertidige boliger.

I brevet fra Heimta står det at det ikke er faglig forsvarlig å samle disse personene på ett sted, under samme tak:

Kort fortalt: Heimta har snudd. De vil ikke lenger bruke Sølvskottberget.

Heimta mener det ikke kom fram i UDIs anbudskonkurranse hvor krevende disse menneskene faktisk er, og hvor høy bemanning de må ha for å ta vare på dem. Hvis de skal videreføre oppdraget må beboerne plasseres i flere ulike boliger, i flere ulike kommuner, og de må få mer penger av UDI for å sikre en god nok bemanning.

UDI og Heimta kom ikke til enighet, og 23. oktober kom den endelige bekreftelsen i brev fra Heimta: Kontrakten sies opp.

Mona leser på mobilen at Heimta har sagt opp avtalen. UDI har sagt nei til Heimtas krav om å spre asylsøkerne til flere boliger i flere kommuner, fordi det bryter med avtalen.

UDI kommer til å lyse ut anbudet på nytt, for å finne en ny tilbyder ett eller annet sted i landet.

Og – hun leser at Sølvskottberget er helt ute av spillet.

Hun har et lite smil i munnviken.

Tilbake til start

UDI er tilbake til der de startet, nesten ett år etter.

Det blir fjerde gang UDI forsøker å finne en løsning for denne gruppa asylsøkere. Første gang var i desember 2017. De to første anbudsrundene ble avlyst på grunn av uklare konkurransevilkår. Den tredje runden vant altså Heimta. Det gikk heller ikke bra.

UDIs forsøk på å fjerne og samle de utagerende, de som lager problemer på mottak rundt i landet, er så langt mislykket.

Overalt hvor det har vært planer, har det vært skepsis og motstand i lokalmiljøet – i Solvoll i Vestfold, i Sunndal på Nordmøre, i Søndre Land i Oppland, i Øyer, i Greåker.

Kontrakten på Sølvskottberget var verdt over 100 millioner kroner. Hvor mye penger staten har brukt på anbudsrundene, er uklart.

Heimta skjøv altså ansvaret over på UDI, som de mente ikke hadde gjort det tydelig nok hvor krevende beboergruppa egentlig er.

– Vi har ikke tilbakeholdt noe informasjon, vi har hatt forhandlinger med tilbyderne der vi har svart på alle deres spørsmål, sier regiondirektør i UDI, Sissel Mehammer.

Mehammer sier det aldri var noe krav fra UDI at beboerne skulle bo i samme bygg, bare at de er i samme kommune.

Hun mener de har gjort det de kunne for å informere og involvere naboene.

– Vi har erfaring fra hele landet med at naboer til nye asylmottak er skeptiske i utgangspunktet. Oftest bedrer det seg når mottaket har vært i drift en periode.

Ingen jubel

Mona er skuffa over systemet, ikke minst tenker hun på de det egentlig handler om: De 15 menneskene som nå sitter på vent, de som ingen vil ha.

Mens anbudet nå lyses ut på nytt, flyttes de rundt og bor i midlertidige boliger.

– De får det ikke noe bedre med seg selv av å vente så lenge på et tilbud, sier hun.

Mona har nådd målet hun har jobbet for i flere måneder, hun slapp de skremmende naboene. Likevel er det ingen jubel å høre.

– Vi kan jo puste letta ut akkurat nå, vi. Men nå skal de vel etablere dette et annet sted.

Utlendingsdirektoratet lyser ut anbudet for Særskilt bo- og omsorgsløsning på nytt en av de nærmeste ukene. Regiondirektør Sissel Mehammer sier de ikke kommer til å gjøre noen vesentlige endringer i kravene de setter til driftsoperatøren.

Se tv-dokumentaren «Svarteper. Spelet om dei ingen vil ha» her: