– Er du prostituert eller narkoman?

I 10 år har Camilla levd med en sykdom de fleste forbinder med skam, død og elendighet. Men hiv er ikke lenger en dødelig sykdom i Norge.

Men fortsatt vet samfunnet for lite om det å leve med hiv. Til og med i helsevesenet møter folk med sykdommen, uvitenhet og fordommer.

For Camilla ble livet snudd opp ned for 10 år siden, da hun mottok et anonymt brev om at hun burde sjekke seg for hiv. Hun testet seg, og det viste seg at hun var smittet.

– Jeg gikk i sjokk. Det eneste jeg husker var sykepleieren som kom inn i rommet med tårer i øynene og sa at testen var positiv, forteller Tobekk.

– Skal jeg dø nå?

Forvirra som hun var, forstod hun ikke helt hva det ville si at testen var positiv, da hun forbinder det med noe bra. Men ansiktsuttrykket til sykepleieren snakket for seg.

– Da stoppet det å være fornuftige tanker i hodet mitt. Og jeg tenkte, skal jeg dø nå?

Camilla levde ikke noe utsvevende liv. Men var ei helt vanlig jente på 26 år, som viste seg å ha en ekskjæreste som var smittet av viruset. Livet ble vanskelig.

– Jeg så for meg et liv alene. Hvor jeg skulle bo i en leilighet med bare katter, og at ingen ville ha noe med meg å gjøre. Men det viste seg heldigvis å være annerledes, sier Camilla Tobekk.

Mellom 4500 og 5000 lever med hiv i Norge

Folkehelseinstituttet følger hivsituasjonen i Norge gjennom anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier. I 2015 ble det diagnostisert 221 nye hivsmittede i Norge, 145 menn og 76 kvinner.

– Det er i dag anslagsvis mellom 4500 og 5000 personer som lever med hivinfeksjon i Norge, sier overlege ved Folkehelseinstituttet, Hans Blystad.

Folkehelseinstituttet anslår dessuten at mellom 500 og 700 mennesker lever med sykdommen i Norge uten å vite om det.

• Les også: Hiv-smittede føler seg ensomme
• Les også: Flere får påvist hiv: Etterlyser bedre tester

Valgte å være åpen

I 2011 valgte Camilla å være åpen om at hun hadde hiv. Da hadde hun blogget anonymt bak jentamedhiv.blogg.no i ett års tid.

– Det er veldig få kvinner som er åpne, og jeg savnet veldig en som jeg kunne relatere meg til da jeg trengte det. Så da bestemte jeg meg for å være åpen om det, sier hun.

På bloggen skriver hun om det å være hivpositiv kvinne, med de utfordringer og fordommer hun møter på i samfunnet.

– Jeg slet mye med angst i tiden etter jeg fikk påvist hiv. Da jeg valgte å være åpen om det, slapp den verste angsten, forteller Camilla.

– Er du prostituert eller narkoman?

Camilla har opplevd mye fordommer fra folk med lite kunnskap om sykdommen. Verst synes hun det er i helsevesenet.

– En gang jeg var hos legen med ryggproblemer, ble jeg spurt om jeg gikk på noen medisiner. Jeg fortalte hvilke medisiner jeg gikk på, og at det var for hiv. Da fikk jeg spørsmål om jeg var prostituert eller narkoman, forteller hun.

Hun opplevde situasjonen som håpløs, og ble satt ut av hele greia. Opplevelsen har ført til at hun alltid er på vakt, når hun forteller folk om sykdommen.

– Et stort problem

Generalsekretær i HivNorge, Anne-Karin Kolstad sier lite kunnskap om hiv i helsevesenet er et stort problem.

– Så fort du kommer ut fra infeksjonsavdelingen, og inn i resten av helsevesenet er det stor mangel på kunnskap om hiv, sier Kolstad.

Hun forteller at de ukentlig får henvendelser fra hivpositive som går på vellykka behandling som blir dårlig behandlet på sykehus, hos fastleger og tannleger. Uten at det er noe grunnlag for det.

– Hivpositive på vellykka behandling i dag er helt smittefrie. Likevel kan jeg få telefon fra et legekontor som lurer på om de må forberede seg på å ta imot en hivpasient, sier hun.

Hun kan fortelle om tilfeller der hivpasienter har blitt avvist på operasjoner de egentlig har krav på. Og blir satt opp på siste timen om dagen på legekontoret, fordi de skal vaske spesielt etter dem.

– At kunnskapen ute i helsevesenet er så dårlig om hiv, er et stort problem for oss, sier Kolstad.

– Har krav på respektfull behandling

Leder i allmennlegeforeningen, Kari Sollien mener alle skal behandles respektfullt og ordentlig i helsevesenet.

– Vi mener selvfølgelig at hivpasienter skal ha de samme kravene til respektfull behandling som alle andre, sier hun.

Selv om infeksjonsavdelingen har den ypperste ekspertisen på dette området, mener Sollien at man som pasient kan forvente at det er et visst nivå av basalkunnskap i resten av helsetjenesten og.

– I noen situasjoner er det relevant å stille spørsmål som kan oppfattes som intime for og kartlegge risiko. Men i dette tilfelle høres det ut som det har vært litt på siden av det som var problemstillingen, sier Sollien om opplevelsen Camilla hadde.

Men at legekontorer innser at de mangler kunnskap, og oppsøker den kunnskapen i forkant synes hun ikke er kritikkverdig.

– Det mener jeg er en bra holdning. Da kan de det neste gang, sier hun.

Fått mer perspektiv

Camilla Tobekk har i løpet av de 10 årene hun har levd med hiv fått mer innsikt.

– Det kan skje hvem som helst, og jeg brukte ganske lang tid på å skjønne at jeg hadde uflaks. Og jeg møtte mine egne fordommer i døra. Nå har jeg lært meg at man kan leve med hiv, som et vanlig menneske, sier hun.

Men hun husker godt følelsene hun kjente på i 2006.

– Jeg husker jeg følte meg smittefarlig, litt sånn giftig. Jeg turte ikke ta på andre, sier Tobekk.

Men etter at det hadde sunket inn, er det ikke lenger noe hun tenker på i det daglige.

– Ønsket mer informasjon

Camilla mener hun har vært heldig som har folk rundt seg som ønsket informasjon rundt det å leve med hiv.

– Før jeg møtte mannen min Christian, har jeg opplevd at folk har blitt redde og løpt sin vei. Men han ønsket informasjon, sier Camilla.

Hun peker på at det er for lite informasjon generelt i samfunnet, og at hiv burde bli snakket mer om gjennom hele året. Og ikke bare rundt Aidsdagen som er 1. desember.

Mann, barn og rekkehus

Livet ble alt annet enn Camilla hadde trodd da hun fikk påvist hiv i 2006. Hun som hadde sett for seg et liv alene med masse katter. Endte opp med mann, barn og rekkehus i Kongsvinger.

– Nå er det stille og rolig. Et vanlig liv. Jeg hadde ikke sett for meg at livet skulle bli så bra som det er i dag, sier Camilla.

– At jeg nå er gift med en fantastisk mann, og har fått en fantastisk sønn, da kan det ikke bli bedre, følger hun opp lattermildt.

For barn var etterlengtet for Camilla og Christian, som hadde prøvd lenge på å bli gravide. Da de var på vei til å gi opp «den normale måten», ble plutselig Camilla gravid. Rundt 9 måneder senere, kom lille Henrik til verden. Frisk som en fisk.

Camilla håper åpenheten hennes rundt det å leve med hiv, kan hjelpe andre. Både de som lever med viruset i dag, og de som vil få det i fremtiden.