Unike funn i Gudbrandsdalen skriver om historien

– Det her er helt ny bosettingshistorikk. Det er helt ny kunnskap, og det er helt fantastisk å få være med på dette, fordi disse funnene endrer på alt vi har sett for oss om livet i Gudbrandsdalen tidligere, stråler arkeolog Lise Loktu.

Hun er en av 12 arkeologer fra Kulturhistorisk museum i Oslo som arbeider på to store utgravningsfelt ved Huntorp i Sør-Fron i Gudbrandsdalen.

På oppdrag fra Statens vegvesen startet de utgravninger der den nye E6 skal legges gjennom dalføret. Nå har de kommet over flere funn som kan være med på å skrive om historien om dagliglivet i Gudbrandsdalen for omtrent 2000 år siden.

• Sensasjonelt funn fra yngre jernalder

– Vi trodde det var for risikabelt å bygge bosettinger her.

Før nå har det ikke vært gjennomført mange arkeologiske utgravninger i Gudbrandsdalen, så man vet lite om når, hvor folk slo seg ned langs Lågen før vikingtiden. Nå har Lise Loktu og kollegaene funnet spor som tyder på at det var et yrende liv i Fron allerede i jernalderen.

– Det vi har funnet er 10 nye langhus fra jernalderen som tidligere ikke har vært oppdaget. Og det er veldig spesielt fordi vi visste ikke at det var bosettinger så nær Lågen så tidlig, informerer hun.

Langhusene ble bygget omtrent 200 år etter Kristi fødsel. De ti husene er også ført opp noenlunde samtidig, så arkeologene kan slå fast at det var et lite jordbrukssamfunn helt nede i dalsiden. Noe de frem til nå trodde var utenkelig.

– Gudbrandsdalen har helt siden istiden vært plaget av mye flom og ras, så vi har sett for oss at det var for utsatt å bosette seg her. Men allerede i jernalderen hadde de altså det samme bosettingsmønsteret i dalen som det vi har her i dag, forklarer Loktu.

Gårdene som ble oppført nede ved Lågen har vært i drift i minst 200 år, så Loktu understreker at bøndene som flyttet hit drev jorda i generasjoner, og at det var et yrende liv i dalen allerede da.

– Det var helt nytt for oss å finne så mange hus her. Så Gudbrandsdalen var ingen bakevje, men tvert imot tett befolket, understreker Loktu.

• . Leter etter middelalderkloster
• Denne skogen skjulte en skatt

– Gudbrandsdølene hadde god kontakt med kontinentet.

Allerede i jernalderen var Gudbrandsdalen en viktig gjennomfartsåre i Norge, og flere kongeveger gjennom området viser at dalen ikke var en bortgjemt plass.

– Vi så for oss at Gudbrandsdalen var et lite sted lengt bort, men det har det altså ikke vært. Det har gått en slags E6 gjennom Gudbrandsdalen i jernalderen også, smiler Loktu.

Og et spesielt funn på utgravningsstedet ved Fron ysteri i Huntorp viser at Gudbrandsdølene hadde god kontakt med det store utland allerede for 1 600 år siden.

– Vi har funnet en korsformet bronsespenne som er utrolig godt bevart, og den var utrolig artig for oss å finne, forteller Loktu.

Bronsespennen er fra cirka år 400 e. Kr og ble brukt til å feste sammen kvinnedrakt ved skulderen. Man finner gjerne mange slike spenner ved gamle bosettinger fra jernalderen, men akkurat denne spennen var helt unik.

– Vi har ikke funnet mange spenner av denne typen tidligere. Den er romersk inspirert, så den viser at det var stor kontakt mellom kontinentet og bakevja Gudbrandsdalen, smiler Loktu.

Og spennen er nå sendt til Kulturhistorisk museum for nærmere undersøkelser.