– Denne nålen er jo helt fantastisk vel bevart! Veldig moro å finne en så unik gjenstand! utbryter Christian Størmer, den heldige oppdageren og metalldetektor-entusiasten fra Hurum i Buskerud.
I dag er han på skattejakt igjen, mest for illustrasjonens skyld for NRKs utsendte, men det lyser entusiastisk i øynene hans også nå, der vi trasker over et jorde på Ringerike mens han svinger metalldetektoren foran seg som sporhund.
I dag er det ingen tydelige spor etter menneskene som levde her i vikingtida, men under jordskorpa kan det skjule seg sjeldne skatter.
– Jeg er jo vant til å finne knapper og mynter laget av bronse, så jeg trodde først det var noe sånt. Men jeg skjønte fort når jeg fikk børstet av jorda og kikket nærmere på den at dette var en sjelden sak. Bare se på de flotte, tydelige mønstrene, sier Størmer og kikker beundrende på nålen som nå ligger trygt i hånden hans.
- Les også:
- Les også:
Christian Størmer er her nær funnstedet i Ringerike.
Foto: Marianne Jagland Kjeldsen / NRKEksklusiv spenne
Nålen er et par centimeter i lengde, og det er tydelig å se at den er formet som en fugl, med flere mønstre på overflaten. På undersiden er festene til en nål som en gang har sittet der også vel bevart.
Denne typen spenne med fuglemotiv er det kun funnet 10 av i Norge fram til nå, og 5 av dem er funnet med metalldetektor.
– Akkurat denne er nok en pyntenål, siden den er så sirlig utsmykket med flere mønstre, gjetter Størmer, som har lært en del om arkeologi og historie etter 15 år på skattejakt med metalldetektoren.
Christian Størmer viser frem den sjelden spenna.
Foto: Marianne Jagland Kjeldsen / NRKKun 6 andre spenner er noenlunde hele her til lands, og dette er sannsynligvis den tredje best bevarte av dem.
– Denne typen spenner må ha blitt laget som eksklusive gjenstander av smykkesmeder, de ble ikke masseprodusert. Det finnes nesten ikke to slike spenner som er like. Denne er i tillegg meget sjelden, og er nok laget til å pynte seg med, forteller arkeologistudent Håvard Kilhavn ved Universitetet i Oslo.
- Les også:
Spesielle mønstre
Fuglespennen er sannsynligvis laget av en form for bronse. Den stammer fra yngre jernalder, nærmere bestemt fra fase 2 av merovingertida (mellom 650- 725 e. Kr) Dette kan Håvard Kilhavn slå fast på grunn av båndflettemønsteret fuglen har på ryggen.
– Båndflettemønster fuglen har på stjerten, og valknuten (”trekløveret”) den har på ryggen er det som skiller denne fuglen fra alle andre kjente spenner.
Kvinnesmykke?
Hvem som har eid smykket er ikke godt å si, men Kilhavn tror det må ha tilhørt en velstående person, kanskje en kvinne, som har fått nålen i gave.
– Gavebytte var jo veldig viktig på den tiden. Det kan nok hende at en storkar fra Ringerike har vært ute på reise eller fått besøk fra sør-Skandinavia og fått denne i gave. Det blir bare spekulasjoner men det er nok en kvinne i et høyt sosialt sjikt som har eid denne spennen, sier Kilhavn.
Norrøn mytologi
Spennen er sannsynligvis laget i Danmark eller Skåne i Sverige.
– Fuglemotivet stammer fra norrøn mytologi, da man trodde at fuglen var et såkalt sjamanistisk dyr. En norrøn gud som Odin, kunne oppta samme form som det sjamanistiske dyret, og på den måten la sjelen reise utenfor kroppen.
– Det er nok helt sikkert knytta en spesiell betydning til dette smykket på grunn av fugleformen og mønstrene, kanskje en religiøs betydning.
– Det man kan si sikkert er at motivet med ravn er en ny form for avbildning som kom i yngre jernalder, i takt med utviklinga av den norrøne mytologien.
Kosetid
Nå skal Størmer sende spennen videre til oldsak-samlingen ved Universitetet i Oslo for nærmere undersøkelser.
Men først får han anledning til å beholde den i sin varetekt noen dager til. Med tanke på at det kan gå flere år mellom hver gang han finner noe, er han glad for det.
– Det er jo viktig med litt «kosetid», at jeg får anledning til å se på den og vise den frem til venner før jeg må gi den fra meg igjen. Men jeg gir bort alt jeg finner av verdi til fylkeskommunen og får arkeolog Håvard Kilhavn til å se på det så fort som mulig. Det er jo artig å finne gjenstander som er med på å bevare kulturminner, sier Størmer.
