Hopp til innhold

Krigsflyktninger møtes av militærøvelse i Norge

900 flyktninger fra Ukraina skal innlosjeres på Haslemoen leir i Våler samtidig som Forsvarets store vinterøvelse pågår rett utenfor døra.

Franske soldater ankommer Borg havn i Fredrikstad for å delta på NATO-øvelsen i Norge.

ØVELSE: Franske soldater ankommer havna i Fredrikstad for å delta på den store vinter-øvelsen Cold Response 2022 i Norge.

Foto: Odd Skjerdal / NRK

Forsvaret bekrefter at det vil være både stridsvogner, andre militære kjøretøy og øving på kamphandlinger i nærområdet til flyktningmottaket på Haslemoen.

HV-soldatene skal etter planen bo i selve leiren under øvelsen.

Samtidig blir leiren nå på kort varsel tatt i bruk som mottak for ukrainere som flykter fra krigen.

Les også Frykter barn blir skremte når flere tusen Nato-soldater kommer til byen deres

Barn i Elverum om den store Nato-øvelsen

– Det er jo en utfordring, sier mottaksansvarlig Kjell Åge Moen.

– Vi tar det på stort alvor. Det er naturlig at vi gjør en vurdering av hvilke konsekvenser det vil ha for oss, sier oberstløytnant og kommunikasjonssjef i Heimevernet, Per Gunnar Grosberghaugen.

Per Gunnar Grosberghaugen, Oberstløytnant og kommunikasjonssjef i HV-05.

Oberstløytnant Per Gunnar Grosberghaugen sier de vil informere godt om militærøvelsen for å trygge flyktningene.

Foto: Knut Røsrud / NRK

Vinter-øvelsen Cold Response er den største militærøvelsen i Norge på mange år og har vært planlagt lenge, mens flyktningsituasjonen som følge av krigen i Ukraina kom brått på.

Skal føle seg trygge

Både Forsvaret, HV, kommunene og mottaksledelsen jobber nå med å finne ut hvordan dette kan forenes på best mulig måte.

– Det er jo ikke nødvendigvis et problem for flyktninger å se militære. Men det viktige er at de ikke blir utrygge av å se oss. Så det å informere om hvem vi er og hva vi gjør, det er det viktigste vi kan gjøre nå, sier oberstløytnant Grosberghaugen.

Haslemoen leir i Våler

Gamle Haslemoen leir blir mottak for ukrainske flyktninger.

Foto: Knut Røsrud / NRK

Foreløpig er det ikke gjort noe for å dempe synligheten av militærøvelsen for flyktningene som kommer til Haslemoen.

Nei, foreløpig er det ikke det, men vi må gå i dialog med Forsvaret og HV for å se hvordan vi kan løse dette i fellesskap, sier mottaksansvarlig Kjell Åge Moen.

Les også Her er Dmytro på basketballtrening – tre dager etter at han kom til Norge

Dmytro Umen spiller basketball i Haugesund

– Må skjerme dem

Ordfører i Våler, May-Liss Sæterdalen (Ap) vil snakke med Forsvaret om muligheten for at de kan skjerme Haslemoen og Ukraina-flyktningene litt ekstra fra øvelsesaktiviteten.

– Barn har sett bomber og tanks og soldater og skyting. Det kan være mange som er traumatisert, sier Sæterdalen.

Da mener hun det er viktig at de prøver å skjerme dem og unngår at de ser for mye av den militære øvelsen.

May-Liss Sæterdalen, ordfører i Våler, Ap

Ordfører i Våler, May-Liss Sæterdalen (Ap) håper Forsvaret kan skjerme flyktningene fra militærøvelsen.

Foto: Knut Røsrud / NRK

Største mottaket i landet

Nå jobbes det på spreng for å få alt på plass til de første flyktningene fra Ukraina kommer den 21. mars.

Mottaket i den gamle militærleiren på Haslemoen blir trolig det største i landet.

– Dette blir et akuttmottak for inntil 900 ukrainske flyktninger. Åtte kaserner skal tas i bruk. Vi trenger en bemanning på cirka 25 årsverk som skal gå i turnus for å ivareta flyktningene, sier Kjell Åge Moen.

Kjell Åge Moen i Haslemoen leir

KASERNER: Åtte kaserner i den gamle militærleiren er straks klare, forteller mottaksansvarlig Kjell Åge Moen.

Foto: Knut Røsrud / NRK

For Våler kommune er utfordringen formidabel. De er 3.600 innbyggere som nå skal ta imot 900 flyktninger. Det er bare et døgn siden de fikk beskjed.

– Vi har hatt det i bakhodet noen dager allerede. Vi skal klare dette, sier ordfører May-Liss Sæterdalen.

Nå rigges alle kommunale etater for å gi et best mulig tilbud til flyktningene. Helsetjenester er det viktigste å ha på plass fra dag en, sier ordføreren.

Oversetter informasjon

Ukrainere som flykter til Norge kan møte den store militærøvelsen flere steder i landet.

Over 30 000 soldater fra 27 land samt en rekke sivile etater deltar på øvelsen. Den har vært planlagt og informert om lenge før krigen i Ukraina.

Les også Å forsvare landet kjennes nå enda viktigere for Vilde og Edvard

Vilde Vårdal og Edvard Lie

– Det er ingen planer om å endre på øvelsen. Det viktigste vi gjør er godt informasjonsarbeid, sier Per Gunnar Grosberghaugen i HV.

De oversetter nå informasjon om øvelsen til ukrainsk og informerer dem som skal jobbe med flyktningene, slik at de kan forklare og betrygge.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken omtalte vi Cold Response som en Nato-øvelse. Dette er upresist ettersom det er en norsk øvelse med allierte inviterte. Dette ble korrigert 11.03.2022 kl. 9.30.