Forsvaret bekrefter at det vil være både stridsvogner, andre militære kjøretøy og øving på kamphandlinger i nærområdet til flyktningmottaket på Haslemoen.
HV-soldatene skal etter planen bo i selve leiren under øvelsen.
Samtidig blir leiren nå på kort varsel tatt i bruk som mottak for ukrainere som flykter fra krigen.
– Det er jo en utfordring, sier mottaksansvarlig Kjell Åge Moen.
– Vi tar det på stort alvor. Det er naturlig at vi gjør en vurdering av hvilke konsekvenser det vil ha for oss, sier oberstløytnant og kommunikasjonssjef i Heimevernet, Per Gunnar Grosberghaugen.
Vinter-øvelsen Cold Response er den største militærøvelsen i Norge på mange år og har vært planlagt lenge, mens flyktningsituasjonen som følge av krigen i Ukraina kom brått på.
Skal føle seg trygge
Både Forsvaret, HV, kommunene og mottaksledelsen jobber nå med å finne ut hvordan dette kan forenes på best mulig måte.
– Det er jo ikke nødvendigvis et problem for flyktninger å se militære. Men det viktige er at de ikke blir utrygge av å se oss. Så det å informere om hvem vi er og hva vi gjør, det er det viktigste vi kan gjøre nå, sier oberstløytnant Grosberghaugen.
Foreløpig er det ikke gjort noe for å dempe synligheten av militærøvelsen for flyktningene som kommer til Haslemoen.
– Nei, foreløpig er det ikke det, men vi må gå i dialog med Forsvaret og HV for å se hvordan vi kan løse dette i fellesskap, sier mottaksansvarlig Kjell Åge Moen.
– Må skjerme dem
Ordfører i Våler, May-Liss Sæterdalen (Ap) vil snakke med Forsvaret om muligheten for at de kan skjerme Haslemoen og Ukraina-flyktningene litt ekstra fra øvelsesaktiviteten.
– Barn har sett bomber og tanks og soldater og skyting. Det kan være mange som er traumatisert, sier Sæterdalen.
Da mener hun det er viktig at de prøver å skjerme dem og unngår at de ser for mye av den militære øvelsen.
Største mottaket i landet
Nå jobbes det på spreng for å få alt på plass til de første flyktningene fra Ukraina kommer den 21. mars.
Mottaket i den gamle militærleiren på Haslemoen blir trolig det største i landet.
– Dette blir et akuttmottak for inntil 900 ukrainske flyktninger. Åtte kaserner skal tas i bruk. Vi trenger en bemanning på cirka 25 årsverk som skal gå i turnus for å ivareta flyktningene, sier Kjell Åge Moen.
For Våler kommune er utfordringen formidabel. De er 3.600 innbyggere som nå skal ta imot 900 flyktninger. Det er bare et døgn siden de fikk beskjed.
– Vi har hatt det i bakhodet noen dager allerede. Vi skal klare dette, sier ordfører May-Liss Sæterdalen.
Nå rigges alle kommunale etater for å gi et best mulig tilbud til flyktningene. Helsetjenester er det viktigste å ha på plass fra dag en, sier ordføreren.
Oversetter informasjon
Ukrainere som flykter til Norge kan møte den store militærøvelsen flere steder i landet.
Over 30 000 soldater fra 27 land samt en rekke sivile etater deltar på øvelsen. Den har vært planlagt og informert om lenge før krigen i Ukraina.
– Det er ingen planer om å endre på øvelsen. Det viktigste vi gjør er godt informasjonsarbeid, sier Per Gunnar Grosberghaugen i HV.
De oversetter nå informasjon om øvelsen til ukrainsk og informerer dem som skal jobbe med flyktningene, slik at de kan forklare og betrygge.
Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken omtalte vi Cold Response som en Nato-øvelse. Dette er upresist ettersom det er en norsk øvelse med allierte inviterte. Dette ble korrigert 11.03.2022 kl. 9.30.