Bygda la elva i rør, men strømgevinsten går til Oslo

Den nye kraftkommunen Tolga sørger for at folk i Oslo får både strøm og inntekter. Sjøl tjener de lite på kraftverket før om 26 år.

Ordfører i Tolga, Bjørnar Tollan Jordet ved kraftverket.

LAGT I RØR: Ordfører i Tolga, Bjørnar Tollan Jordet ved Glommas bredd. Her ligger kommunens nye kraftverk.

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

Den 20 meter høye kraftstasjonen på Tolga er inne i fjellet og bruker vannmassene fra Glomma til å lage strøm.

Det er beregnet til å produsere 205 GWh i året. Strømmen kan gi en inntekt på mellom 60 og 90 millioner kroner i året.

Men 90 prosent av inntektene fra kraftverket til 985 millioner kroner forsvinner ut av kommunen.

– Vi har et husmannssystem her som jeg synes er helt uholdbart, sier ordfører Bjørnar Tollan Jordet (SV).

Kommunen får skatteinntekter

Kraftverket eies av Opplandskraft som igjen eies av Hafslund Eco (75 prosent) og Akershus Energi (25 prosent) som eies av Oslo og Viken kommune.

– Selskapsadressene ligger i Oslo og på Hamar. Det er der de store skattekronene blir igjen, sier Bjørnar Tollan Jordet.

Daværende statsminister, Erna Solberg åpnet kraftverket den 5. oktober i år. Hun er ikke enig i at Tolga får igjen lite.

– Vi har en naturressursskatt og eiendomsskatt og konsesjonsavgifter, sier hun og mener Tolga får en god finansiering i bunnen for kommunen sin.

Mellom 50 og 60 prosent av inntektene går til Staten i form av skatt.

Erna Solberg inne i kraftverket på Tolga

FÅR PENGER: Daværende statsminister Erna Solberg under åpningen av det nye kraftanlegget på Tolga. Hun mener vertskommunen også kommer til å nyte godt av inntektene.

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

Må betale for eierandel i 25 år

Kommunen får skatteinntekter på 4 millioner kroner i året.

De har kjøpt en uttaksrett på kraftproduksjon på 6 prosent i kraftverket. Det har de gjeld på som de skal betale over 25 år.

– Først etter det vil vi se de store kronene, sier Jordet.

Han er fornøyd med at kommunen, som i areal er tre ganger så stor som Oslo, kan bidra i den store dugnaden for fornybar energi.

Men han hadde ønsket et system som gjør at vertskommunen kan sitte igjen med litt mer.

Hvis kommunen skulle ha kjøpt seg inn i en større eierandel, som ville gitt mer i utbytte, måtte de ha betalt 330 millioner kroner.

Det har ikke kommunen med 1500 innbyggere råd til.

Ordfører i Tolga Bjørnar Tollan Jordet

HJELPER OSLO: Ordfører i Tolga Bjørnar Tollan Jordet (SV) er glad for å hjelpe folk i hovedstaden med fornybar energi. Men skulle ønska hans egen kommune satt igjen med litt mer av fortjenesten.

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

By og land hand i hand

Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen ser helt annerledes på kraftetableringa på Tolga enn Tolga-ordføreren. Han viser til at det er gjort investeringer for 80 millioner kroner i bygda i Nord-Østerdal.

– Dette er et typisk veldig godt samarbeid på by og land, sier han.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap)

GODT SAMARBEID: Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen mener Tolga kraftstasjon er et godt eksempel på samarbeid mellom by og land.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

Han mener det er et eksempel på industriell utvikling som både Tolga og Oslo kan nyte godt av. Oslo eier 80 kraftverk. Inntektene de får vil gå til bedre helse, omsorg og skole i hovedstaden.

Konserndirektør i Hafslund Eco, Stig Morten Løken, tror også kraftverket vil lønne seg for Tolga på sikt.

– Det gir Tolga en varig verdiskapning samtidig som risikoeksponeringen for kapitalen er begrensa for kommunen, sier han.

Han forteller at gjennom historien har det alltid vært slik at bykommunene som har hatt det største forbruket og kapital også har hatt høyest eierandel i kraftverkene.

  • Mye regn betyr ikke nødvendigvis lavere strømpriser. Les mer om det her: