Hadde innebygd vedovn i varebilen: – Aldri sett lignende

I en storkontroll på Ånestad i Løten kom vegvesenet over en noe spesiell varebil denne uka.

Bilen var ombygd til en arbeidsbrakke med varme og senger. Varmekilden var ikke noe mindre enn en Jøtul vedovn som var montert inne i bilen ved siden av sengene.

Seniorinspektør Jan Erik Nybroen i Statens vegvesen har aldri sett noe lignende.

– Jeg har vært i vegvesenet i 16 år. Jeg har sett mye rart opp gjennom årene, alle mulige kreative løsninger, men en vedovn i en varebil var nytt.

Brannfare ved bråstopp

– En vedovn i en bil hører ikke hjemme noen steder. En Jøtul vedovn veier vel opp mot 80 kilo. En bråstopp kunne fått til fatale følger, sier Nybroen.

Vedovnen var heller ikke sikret. Hadde det vært glør i vedovnen hadde også risikoen for brann ved en bråstopp vært stor, mener han.

– En vedovn i en bil er ikke forsvarlig i henhold til sikring av last i dette tilfellet.

Det var to menn i 30-årene fra Oslo som hadde bygd om varebilen til en arbeidsbrakke.

– De var nok håndverkere, sier seniorinspektøren.

Sjåføren fikk bruksforbud og et gebyr på 3000 kroner for overlast. Det var ikke på grunn av vedovnen at han fikk kjøreforbud, men fordi bilen viste 900 kilo for mye på vekta.

Varebilen ble plukket ut i Statens vegvesen tredagerskontroll på Ånestad i Løten denne uka. De passerte 1290 kjøretøy over vekta. 185 av disse ble tatt ut til utvidet kontroll.

– Det er litt skremmende at det er så mye feil og mangler, sier Nybroen.

Resultatene fra kontrollen kan du se under:

Ikke merket med farlig gods

Under kontrollen på Ånestad ble det oppdaget fem biler som ikke hadde merket kjøretøyet med farlig gods.

Dette mener Statens vegvesen kan gi farlige situasjoner ved eventuell brann eller ulykker av kjøretøyene, med for eksempel avrenning av farlige væsker til vann.

De oransje skiltene på kjøretøyene som sier det er farlig gods på kjøretøyet, er verdifull informasjon for brannvesenet, forteller Nybroen.

– Brannvesenet er de første som er på stedet, og skulle det skje noe så vet jo heller ikke de at det faktisk er farlig gods om bord.

– Det kan for eksempel være stoffer i kjøretøyet som ikke kan bli utsatt for vann, men det vet man ingenting om så lenge ikke kjøretøyet er merket. Det er skummelt å tenke på, legger han til.

Nybroen forteller at kjøretøyene som ikke var merket med farlig gods var fra samme firma.

– Jeg vet ikke hvorfor det blir slik. Man plikter å informere om farlig gods, sier han.

Mange utenlandske kjøretøy kommer til Norge for å kjøre kabotasjeturer. Inngangsbilletten for dette er å ha papirene for inngående last til Norge i orden.

Der er det ganske mange som får bruksforbud for uriktige opplysninger, melder vegvesenet.