Ble utsatt for «Olga-svindel»– sov ikke på et halvt år

Forrige uke fortalte NRK om Lillian Jensen som ble svindlet for over 300 000 kroner da en mann ringte og utga seg for å være banken hennes.

«Olga-svindlere» opererer slik, og går ofte etter eldre damer med «gammeldagse» navn.

Les saken her: Olga-svindlere» lurte 74-åringen trill rundt

Kjempet mot banken i et halvt år

Berit Kopstad Karlsen fra Horten ble utsatt for samme svindel som Lillian i fjor høst.

Hun har en annen bank enn Lillian og vil stå fram uten bilde.

Mønsteret var det samme. Svindleren ringte Berit og sa hun hadde tatt opp et lån på 150 000. For å rette opp feilen fikk de henne til å gi fra seg bankinformasjonen sin, men hun oppga ikke kode på bankbrikken sin.

Svindlerne klarte å stikke av med 300 000 kroner. Et tredje forsøk på å skaffe ytterligere 150 000 kroner ble stoppet av banken.

Kopstad var forsikret for Id-tyveri gjennom selskapet Tryg. De hjalp hun med advokat og for å få pengene tilbake.

– De gjorde meg bevisst på lovverket, sier Kopstad Karlsen som sier hun følte motstand fra banken.

I et halvt år forhandlet hun, en advokat og forsikringsselskapet med banken. Til slutt måtte de utbetale pengene.

For Berit var det noen tøffe måneder.

– Det kan nesten ikke beskrives. Jeg sov ikke på et halvt år. Hadde jeg ikke hatt forsikringsselskapet i ryggen hadde jeg aldri kommet meg gjennom det.

Saken endte med at Berit måtte betale en egenandel på 12 000 kroner for å ha opptrådt uforsvarlig, mens banken måtte dekke resten av tapet.

– Vanskelig situasjon å stå i

Forsikringsselskapet er glad de kunne hjelpe Berit.

Kommunikasjonssjef i Tryg Forsikring, Ole Irgens, forteller at det delvis var velvilje fra banken som førte til at saken ordnet seg.

Kunden har også et ansvar for å ikke dele sensitive opplysninger som bank-id.

– Det er vanskelig å vinne frem i disse sakene da bank-id er så sikkert. Man skal aldri dele bank-id med noen andre.

Regelverket rundt bank-id er veldig strengt forteller han. Derfor praktiseres også svindelsakene forskjellig.

Erfaringen fra forsikringsselskapet er at det er veldig arbeidskrevende å stå i disse sakene og at det kan være godt å få hjelp.

Slike svindelsaker behandles individuelt av bankene, og det finnes ingen felles prosedyre.

Ofte strides det om hvem som må ta ansvaret for at store pengesummer forsvinner ut av konto.

– Bankens ansvar

Berit Kopstad Karlsen mener banken må ta ansvar for at de ikke klarer å stoppe overføringer på hundre tusenvis av kroner.

– Vi overlater pengene våre til banken og det skal være et trygt sted.

Saken til Lillian behandles fortsatt hos banken hennes, som er Sparebank 1.

Etter at banken ikke kunne love om de ville hjelpe henne med å dekke beløpet, ble det startet en innsamlingsaksjon på Spleis.

Til slutt ble det samlet inn nærmere en halv million kroner.

Jussekspert Marte Eidsand Kjørven mener banken må betale tilbake pengene til Lillian.

I det samme tidsrommet 74-åringen ble svindlet, har det vært 17 tilfeller av gjennomført svindelforsøk hos Sparebank 1 der svindlere klarte å få tak i kontoen til personen.