Oppfordres til å lage mer mat, gjør det motsatte

Prisene på gjødsel har skutt i været. Jon Iver Rustad i Ottestad må betale tre ganger så mye for gjødsel i år, sammenlignet med for et år siden.

– Det er blitt bondens nye gull, sier med et smil mens han skjærer opp en ny sekk med gjødsel som skal ut på jordet.

Skremmende

Rustad produserer korn og gras og har storfe. Han og andre bønder er oppfordret til å produsere mest mulig mat på grunn av verdenssituasjonen. Men det motsatte skjer nå. For gjødselsekkene er adskillig færre i år.

– Jeg legger meg vel på rundt 60 prosent av den gjødselmengden jeg pleier, sier Rustad.

Det betyr mindre avlinger. Men han har så store arealer at han slipper å slakte storfe.

– Men andre er verre stilt enn meg, sier han.

• Enkelte har meldt inn dyr til masseslakt:

  Les også Storfeprodusenter tør ikke gjøre noe annet enn å legge ned

  

Han mener situasjonen er skremmende.

– Prisene på strøm, diesel og gjødsel har skutt til himmels uten at inntektene har økt.

Han tørr ikke pøse på med gjødsel uten å vite at han får noe igjen for det.

– Det er skremmende at det ikke satses mer på landbruket. Nå legger vi grunnlaget for resten av sesongen.

– Vondt inn i hjerterota

Forretningsområdesjef for kraftfôr i Felleskjøpet, Geir Langseth, har forståelse for valget Jon Iver Rustad har tatt. Han sier situasjonen er alvorlig.

– Bøndene reduserer bruken av innsatsfaktorer og da får vi lavere avlinger. Det igjen kan bety mindre mat ut i butikkene, sier Langseth.

Han sier mange bønder bruker mindre gjødsel nå på grunn av at signalene fra myndighetene ikke har vært tydelige nok på at de blir kompensert for de skyhøye prisene.

Langseth mener regjeringa nå bare har en ting å gjøre. Det er å gi en kompensasjon så produksjonen holdes oppe. Men det betyr trolig dyrere mat i butikkene, eller at det tas i form av høyere skatt for forbrukerne.

Han sier at Felleskjøpet kan skaffe nok råvarer til mat og kraftfôr ut 2022, men til høye priser. I 2023 er han usikker, og mener vi kan stå ovenfor en krise. I Norge kan det bli trøbbel med å få importert nok råvarer.

– Internasjonalt snakker vi om hungersnød.

– Mange vil legge ned

Leder i Bondelaget i Rogaland, Marit Epletveit mener situasjonen er kritisk og dersom det ikke kommer et løft, så vil veldig mange avslutte produksjonen.

– Dette jordbruksoppgjøret vil være skjebnesvangert for norsk landbruk. Det er veldig mange som teller på knappene om de ønsker å være med videre eller om det ikke lengre er kjekt å være med på dugnad.

Hun viser til at for eksempel gjødselprisene har økt med 300 prosent.

Budsjettnemnda for jordbruket legger foran hvert jordbruksoppgjør de såkalte grunnlagstallene. Årets tall viser at bøndenes inntekter kan stupe med 40.000 kroner.

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) har sagt at årets jordbruksoppgjør er en eksamen for henne, og at norske bønder har opplevd kostnadstsunamier som gjør hverdagen utfordrende.

Jon Iver Rustad legger om deler av produksjonen til erter. For ertene trenger ikke gjødsel.

Han har ingen tro på noen lønnsfest for bøndene i år.

– Jeg håper vi får dekket alle utgifter og at regjeringa ser alvoret i situasjonen.