Flere ungdommer enn noen gang havner utenfor jobb og utdanning

I noen kommuner er det tre ganger så mange som havner utenfor som i andre kommuner.

I Eidskog ved svenskegrensa er hver fjerde ungdom hverken i jobb eller på skole. Halvparten av disse er på tiltak fra Nav og mottar trygdeytelser, mens resten er det ingen som riktig vet hva driver med.

I motsatt ende av fylket ligger Lesja. Der havner nesten ingen utenfor jobb og skole.

Slike store forskjeller mellom kommunene finnes i de fleste fylkene.

Tallet på unge uføre er doblet på ti år

I løpet av få år er tallet på unge som ikke klarer arbeidslivet doblet. Ikke i noen annen aldersgruppe er økningen så stor.

I dag er over 70.000 ungdommer i Norge i aldersgruppa mellom 20 og 30 år helt utenfor skole, jobb eller trygdeytelser.

– Psykiske lidelser er den store driveren, sier NAV-sjef Bjørn Lien i Innlandet.

Nav vet ikke hvorfor det skjer. Er det prestasjonskravene som har endret seg? Er det sosiale medier som er årsaken? Eller er det diagnosesamfunnet som drar i denne retningen?

Forskerne vet lite om denne gruppen.

– Vi må anta at de er i en svært sårbar livssituasjon. Siden de ikke dukker opp i noen registre, og ellers er vanskelig å komme i kontakt med både for omgangskrets, hjelpeapparat og forskere, vet vi lite om livssituasjon og helsetilstanden deres.

Det sier Tonje Fyhn, som er forsker og avdelingsleder for Velferd, arbeid og helse i Norce.

Noen fylker har høgere tall enn andre. Vestfold, Telemark og Agder har mange i utenforskap.

– Vi vet ikke hvordan de forsørges, hvem som ser dem, eller hvem som er veivisere i hjelpeapparatet og rettighetene deres. Det er en gruppe vi burde gjøre en langt større innsats for å nå frem til, sier Fyhn.

Hun sier videre at det antas at en god del av disse forsørges av familie, og at noen jobber svart.

I Innlandet er vel 7500 personer i aldersgruppa 18–29 år utenfor jobb eller skole eller begge deler.

Casper kom seg ut av det

Casper Hildonen (27) bor i Kongsvinger. Han har vært utenfor arbeidslivet i et par år. Nå har han fått seg jobb gjennom Nav, og løser problemer for kundene på Elkjøp i hjembyen.

– I de to årene jeg var utenfor var jeg mest hjemme. Jeg hadde ikke så mye motivasjon til å komme meg ut. Egentlig var det mest trist, og jeg ble deppa.

Så ringte Nav, det var de som fikk Casper ut av det. Den henvendelsen kom i rett tid, for Casper hadde dårlig samvittighet.

– Jeg ville ut av det også for mammas del.

Hun er eneforsørger, og Casper så at hun var bekymra da han bare var hjemme.

– Dermed måtte jeg snu døgnet tilbake til normalen, og venne meg til å stå opp om morgenen igjen, sier han med et smil. Nå håper han å få fast jobb på Elkjøp.

Mamma Vivian Hansen mistet aldri troen på at sønnen skulle komme seg ut i jobb.

– I vår familie har vi alle alltid jobba. Jeg regnet egentlig bare med at det ville ordne seg for Casper også.

Vivian forsto at Casper var lei og trengte et friår. Det ene året ble til to.

– Jeg så litt mørkt på det etter en stund. Han måtte jo finne seg en jobb etter hvert. Jeg pushet ham litt, men ville ikke pushe for mye heller. Til slutt skjønte han det selv at han måtte bidra. Han tok initiativ og da fikk han raskt jobb, sier Vivian.

Koster samfunnet milliarder og går i arv

Hver ungdom som havner på uføretrygd koster samfunnet i snitt 15 millioner kroner gjennom livsløpet. Det er tallene Nav opererer med. Dermed er det åpenbart at det er mye å spare på å få unge folk fra trygdeytelser og over i arbeidslivet.

Å gå på trygd går i en del tilfeller dessverre i arv, sier Nav-sjefen i Innlandet. Når barna oppfatter det som normalen å gå på trygd, havner de gjerne i samme situasjon som foreldrene selv.

Enkelte mener det er mulig å se allerede barnehagen hvem som står i fare for å falle utenfor.

– Å sette inn tiltak tidlig er viktig, sier Nav-sjefen i Innlandet.

Han mener det bør letes etter løsninger som gjør at Nav, skole, helse og alt rundt oppvekst, kan jobbe tettere sammen om de familiene som man vet ligger i risikosona.

– Dere føler ikke at det er sånn i dag?
– Nei, jeg føler ikke at det er helt sånn i dag.

Men dette er ikke noe som en snur på en-to-tre.

– Er du født inn i en akademikerfamilie, snakkes det utdanning rundt middagsbordet. Det skjer ikke på samme måte når foreldrene ikke er i arbeid, sier Nav-sjef Lien.

Flere politikere tar til orde for å endre for utbetalingsordningene for unge utenfor arbeidslivet.

Kulturelle forskjeller gir store utslag

Jørn Andre Stenseth er leder for Nav i Kongsvingerregionen. Han synes det er vanskelig å vite helt hvorfor det er så store forskjeller i utenforskap fra kommune til kommune. Kommunene i hans område har alle et høyt tall på unge som er utenfor, i alt over 1100 personer i aldersgruppa mellom 20 og 30. Men bakgrunn i disse høye tallene, startet de for få år siden et prosjekt for å få tallet ned.

Prosjektet fikk navnet «Ung inkludering i Kongsvingerregionen», og da det ble avsluttet i fjor var det 109 færre i utenforskap enn da det startet.

– De unge ble involvert i sin egen situasjon. Ved å lytte til dem og inkludere dem, ble de mer aktive i sin egen situasjon, sier Stenseth.

Arbeidslivet diskvalifiserer

Arbeidslivet har endret seg. Før kunne du begynne på et bilverksted og smått om senn lære deg yrket.

Nå må du ha fagbrev.

De som eksempelvis gikk vegen inn i bilmekanikeryrket via praksis, har ikke samme muligheter som før.

Tidligere var det også godtatt at du fant en rolle i samsvar med kvalifikasjonene dine. Du kunne være med og hjelpe til, og begrensningen for oppgavene gikk der kunnskapen slutta.

For disse gruppene er vegen til uføretrygd blitt kortere.

– Men uføretrygd er langt på veg siste stasjon, sier Bjørn Lien.

Før en kommer så langt er veldig mye prøvd, og får en først uføretrygd kuttes også langt på veg livslinja til arbeidslivet.

Nøkkelen er utdanning

Innlandet er Norges største fylke. I utstrekning er det større enn Danmark, og folk bor spredt, mer spredt enn i andre fylker. Nøkkelen til at folk ikke skal falle utenfor er utdanning, mener Bjørn Lien. Han tror fylkeskommunen har en utfordring i å gjøre ulike utdanningsvalg tilgjengelig for alle. Da mener han det må tenkes nytt, og det må bli mindre fokus på å fylle opp klasser.

– Tilbudet til utdanning må være tilpasset arbeidsmarkedet, og siden det siste gjerne er i endring, krever det hele fleksibilitet i framtida, tror Lien.