Robin (26) trodde han aldri skulle få seg jobb

9,7 prosent av unge under 30 år er uten jobb og skole, viser tall fra SSB. I mange kommuner er det enda flere.

Robin Hagen bor i Åsnes kommune i Innlandet. Der står over 24 prosent på hans alder, mellom 20 og 29 år uten å ha noe å gjøre, ifølge tall fra NAV.

– Det er altfor mange. Det er ikke bra for noen, sier Robin.

Han vet hva han snakker om. I 1,5 år hadde han ingen jobb eller skole å gå til.

– Jeg søkte jobber, men fikk som regel ikke noe svar. Det ble mye daffing og lite å finne på. Jeg ble ensom og hadde ikke penger til å finne på noe heller. Alle kan bli deppa av å ha det slik, sier han.

Avslag på avslag

Robin begynte på videregående etter ungdomsskolen.

Først på bygg- og anlegg. Der gikk han i litt over to år, men han følte ikke at han hadde havnet på rett hylle, og mistet motivasjonen til å fullføre.

Akkurat det samme skjedde da han prøvde seg på elektrolinja.

Han ga opp skolen og dro til England. Der hadde han noen småjobber før han dro hjem til Norge igjen etter tre år. Ettersom han ikke hadde videregående og ikke særlig mye jobberfaring, ble det vanskelig å få jobb.

Robin har ikke telling på hvor mange avslag han fikk, og mange ganger fikk han ikke et svar en gang.

26-åringen ga nesten opp å få seg en jobb.

Det er han ikke alene om.

– Et kjempeproblem

Tonje Fyhn er en av flere forskere ved NORCE, som på oppdrag for KS har gjennomgått 150 forskningsrapporter om unge som havner utenfor jobb og skole.

– Hvis vi sammenligner oss med andre land, er ikke tallene for unge utenfor jobb og skole så høye, men det som er urovekkende er at de norske ungdommene er mer sårbare.

De har dårligere helse, spesielt psykisk helse.

– Vi vet ikke om de er blitt sykere eller om det er bedre verktøy for å sette diagnoser. Eller om det rett og slett er lavere terskel for å stille diagnoser, sier Fyhn.

Enkelte regioner har mange flere unge utenfor enn resten av landet.

Det gjelder spesielt østlige delene av landet; Agder, Vestfold Telemark, Viken (Østfold), Innlandet, Nordland og Finnmark.

– Vi vet ikke hvorfor det er slik, men det kan skape kjempeproblemer for fylkene det gjelder, sier Fyhn.

Mange kommuner i distriktene har også fraflytting og en stadig eldre befolkning. Hvis man i tillegg har en relativt høy andel unge som ikke kommer inn i arbeidslivet, kan dette skape utfordringer, mener Fyhn.

– Kommuner med aldrende befolkning og høy andel unge utenfor arbeidslivet, har en arbeidsstokk som krymper i begge ender. Det blir rett og slett færre folk til å gjøre jobben. Samtidig som arbeidskraften trengs. Dette er et scenario til å bli nervøs av, sier Fyhn.

Samarbeid over grensa

Det er ikke bare Fyhn som blir nervøs av tanken på dette.

Jørn A. Stenseth er avdelingsdirektør ved NAV Kongsvinger.

Regionen hans består av 7 kommuner. 22 prosent av de mellom 20 og 30 år i disse kommunene har ingen jobb eller skole å gå til. Noen av kommunene har opp mot 30 prosent som ikke har noe å gå til.

– Vi har en utfordring når 1300 i sin beste alder står utenfor arbeidslivet. Vi trenger deres ressurs inn i arbeidsmarkedet, sier Stenseth.

Nå vil de samarbeide med nabokommunene på andre siden av grensa. Kommunene i Västra Värmland har de samme problemene. Gjennom prosjektet SAIL er målet at de 11 grensekommune som er med skal få flere unge ut i jobb.

– Vi har altfor mange unge utenfor jobb og skole. Det er et problem for dem og det er et problem for samfunnet. Å jobbe sammen på tvers av landegrensen kan gi oss bedre muligheter for å lykkes, sier Johann Mossberg som jobber med unge i Arvika kommune.

Nylig ble det arrangerte en konferanse som samlet 170 mennesker fra begge sider av grensa.

Tar grep

Øystein Spjelkavik som er forsker ved Oslo Met var en av dem som var på konferansen.

Han mener det er bra at man slår hodene sammen for å finne bedre løsninger.

– Det er ingen kvikk fiks, men vi må få med arbeidslivet på dette.

Spjelkavik mener at ingen kan forvente at de unge skal være klare for arbeidslivet etter motiveringskurs og skolering på skjermede tiltak.

– Arbeidsgiverne kan ikke forvente ferdig arbeidskraft. De må motivere og skolere dem. Arbeidsgiver har mange grunner til å vegre seg, men de må få hjelp av apparatet rundt. Mange unge trenger bare litt starthjelp, og vil klare seg bra i arbeidslivet bare de for sjansen, sier han.

Fikk muligheten

Det var det som ble redningen for Robin.

For da 26-åringen var i ferd med å gi opp å få seg en jobb, dukket det opp en mulighet.

Han fikk tilbud om å jobbe i en industribedrift.

Morten Frantzbråten fra Nav fulgte opp Robin den første tiden.

– Det var veldig viktig for meg å få muligheten. Det å ha en inntekt og ikke minst er det viktig for det sosiale livet, sier Robin.

Robin har nå jobba på Schütz Nordic i to år. Først som vikar, etter en stund fikk han fast jobb og er nå en av lederne på skiftet.

– Jeg blir veldig rørt av historien til Robin. Han har fått en helt annen attitude – han er stolt og glad. Dette er en solskinnshistorie. Det viser at det er verdt å gi de unge som har havnet utenfor en sjanse, sier Morten.

Sjefen til Robin er også fornøyd. Erik Platek som er daglig leder på Schütz Nordic, trenger folk som kan jobbe. Han vil ikke snakke om at det er mer krevende å få folk som har stått utenfor inn i jobb.

– Det handler bare om kultur. De som har havnet utenfor må få en sjanse. De gir mer enn de tar. Det er viktig for den enkelte, men det er også viktig for oss arbeidsgivere som trenger folk, sier Erik.

– Jobben er mer enn jobb

Robin skjønner at det er mange arbeidsgivere som kvier seg for å gi sjansen til slike som ham.

– De som havner utenfor jobb og skole mister troen på seg selv også, men vi trenger noen som tror på oss for å klare det.

Robin følte at både hjelpeapparatet gjennom NAV og arbeidsgiveren trodde på han.

– Ikke minst ga de meg en sjanse til at jeg kunne vise hva jeg kunne klare. Det er jeg veldig glad for, ellers er det ikke sikkert at jeg hadde vært i jobb i dag, sier Robin.