Sliter hjemme etter sjukehustabbe

Jon Ivar Sandhaugo fra Lomen i Vestre Slidre kjemper for økt erstatning etter at han i 2007 måtte amputere beinet på grunn av feilbehandling ved sjukehuset på Gjøvik.

Pasientskadenemnda har tilkjent 33-åringen 1,9 millioner kroner, noe han mener er for lite.

Saken mot Pasientskadenemnda går nå i Valdres tingrett og i dag var retten på befaring hjemme hos 33-åringen.

Sandhaugo har lenge ønsket at motparten skal komme hjem til han og se hvordan han lever og hvilke utfordringer han har i hverdagen.

– Jeg tror de fikk øynene opp for hvilke kår jeg har levd under de siste åra. Det er synd de ikke har vært på besøk tidligere, sier Sandhaugo.

• Ønsker dobbelt så mye i erstatning

Sliter med å ta seg frem i eget hjem

Sandhaugo har benprotese men benytter seg ofte av rullestol og krykker som avlastning.

Han og samboer Line Kristiansen bor i et eldre hus i Lomen i Vestre Slidre som ikke er tilrettelagt for rullestolbruk.

Høye dørstokker, smale ganger, trange dører og en bratt trapp mellom første og andre etasje gjør det vanskelig for 33-åringen å ta seg frem i eget hjem.

– Prisen for å gjør de endringene vi mener må til ligger på litt over en million kroner, sier Sandhaugo.

Slik bor 33-åringen. Se video:

Krever 5 millioner

På rettssakens første dag la Jon Ivar Sandhaugo sin advokat, Veronika Ødegaard, ned påstand om å øke erstatningsbeløpet fra drøye 1,9 millioner til om lag 5 millioner kroner.

– Denne saken dreier seg om utmålingsspørsmål, og vi mener at det beløpet som allerede er tilkjent ikke er full erstatning, sa Ødegaard.

Hun la frem saksdokumenter fra NAV, arbeidsgiver og leger for å bygge opp under påstanden om at erstatningsbeløpet må økes.

Advokatfullmektig Ødegaard hadde også kalt inn fire vitner, som belyste Sandhaugos psykiske helse og hvilke utfordringer og utgifter en protesebruker har.

Etterlyser dokumentasjon

Pasientskadenemndas advokat, Cathrine Pedersen, mener erstatningen som allerede er utbetalt er riktig og bør bli stående.

Hun etterspør dokumentasjon på flere av utgiftene Sandhaugo og hans advokat hevder at han har, og mener tallene de opererer med når det gjelder utgifter og fremtidig inntektstap ikke er riktige.

– Jeg har aldri vært borti en utmålingssak der det finnes så lite dokumentasjon, sier Pedersen.

Hun mener at dersom man krever en økt erstatning, må man også vise hva man bruker pengene til og hvilke forsøk som er gjort på å skaffe offentlige ytelser og lignende.

Sju år uten jobb

Sandhaugo er utdannet tømrer. Til tross for at det har gått sju år siden amputasjonen har Sandhaugo ennå ikke kommet seg i jobb.

Sandhaugo forklarer dette med at han ikke finner seg til rette i en stillesittende jobb, samtidig kan han ikke ha en jobb som krever mye bevegelse på grunn av amputasjonen.

Motpartens advokat, Cathrine Pedersen, stilte i sin innledning spørsmål ved om det var manglende arbeidsvilje som var årsaken til at Sandhaugo ikke er i jobb.

– Vi forsøker å ikke undervurdere skaden saksøker er påført, men vi synes det er uforståelig at han fortsatt står utenfor jobb, sier Pedersen.

I retten i dag argumenterte hun med at det har gått lang tid siden skaden oppsto.

– Man må ta inn over seg realiteten og tilpasse seg situasjonen, sier Pedersen.

Rett etter skaden forsøkte Sandhaugo seg med administrerende arbeid hos sin tidligere arbeidsgiver, men dette fungerte ikke i lengden. Han har også ved noen anledninger jobbet ved Beitostølen helsesportsenter.

(Saken fortsetter under bildet)

Afghanistan-veteran som vitne

Afghanistan-veteranen Kjetil Bragstad fra Elverum vitnet i retten i går. Han er selv protesebruker og snakket om egne vanskeligheter med å være i jobb.

– Først må jeg prioritere skaden, deretter sosialt liv og til slutt jobb, sa Bragstad under sin forklaring.

Partene strides om hvor mye Sandhaugo er i stand til å jobbe og hvor stort inntektstap han vil få som følge av skaden.

– Med den rette omskoleringa tror vi at han vil klare å jobbe i en 50 prosent stilling, sier Ødegaard som forsvarer 33-åringen.