Hopp til innhold

Stopper hyttebygging i Lillehammer: – Grotesk syn, sier varaordfører

NORDSETER (NRK): Kommunen stopper graving av hyttetomter på myr. Årsak: Det ble ikke tatt hensyn til sårbar natur.

stopper bygging av hytter på myr i Lillehammer

METERVIS MED MYR: Det er meter på meter med myrjord som er gravd vekk fra tomtene på Lillehammer. I tillegg mener kommunen at entreprenøren har laget en grøft som går utenfor det regulerte området.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

CO₂ i atmosfæren
418,8 ppm
1,5-gradersmålet
+1,09 °C
Les mer  om klima

– Dette er et svært uheldig. Det er ikke slik det skal være, sier leder for byggesaksavdelingen i Lillehammer kommune, Kjell Arve Bråtesveen.

Området ble regulert til fritidsboliger i 2014. Deler av området er myr, en sårbar naturtype.

I reguleringsplanen står det at utbyggingen skulle skje skånsomt av hensyn til naturen.

Kommunen mener at utbygger verken har tatt hensyn til dette, eller at de har søkt om tillatelse til å grave.

Fredag i forrige uke ble gravingen stoppet. Kommunen vurderer nå å anmelde det som har skjedd, som en av flere muligheter til sanksjoner. Videre mener de det er viktig å få reparert og rettet avvikene som har oppstått.

Lillehammer kommune stopper utbygging på myr.

STOPPER ARBEIDET: Lillehammer kommune, her ved leder for byggesaksavdelingen Kjell Arve Bråtesveen, saksbehandler Leif Morten Plassen, og varaordfører Terje Rønning (V), har stoppet graving på Nordseter.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

– Ikke søkt om gravetillatelse

Utbygger er Tinde Utvikling AS. De mener selv at de hadde den nødvendige tillatelse til å grave, men har imøtekommet gravestoppen. Det er Anlegg Øst Entreprenør AS som har stått for gravearbeidene, på oppdrag fra Tinde.

– Dette er en kjedelig sak for oss. Men vi mente at vi handlet innenfor den reguleringsplanen og de tillatelsene som ligger på feltet. Så dette synes vi er leit, sier daglig leder Torbjørn Randen i Tinde Utvikling.

Varaordfører Terje Rønning mener det er snakk om en rasering av myra.

– Det er et grotesk syn, sier han.

Han sier at den samme reguleringsplanen ikke hadde blitt vedtatt i dag.

– Dette ble gjort tidligere. Det er noe som er fullstendig stoppa nå. Men det skulle ikke være fritt fram å bygge i myra ut fra planen fra 2014, det står på første linja at dette skulle skje skånsomt av hensyn til naturen, sier han.

Hyttebygging på myr, Lillehammer

FØR ARBEIDET STOPPET: Terje Rønning ved tomtene, før arbeidet ble stoppet. Området ligger i utkanten av det som blir kalt Lillehammers siste villmark: Gropmarka.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

«Uegnet grunn»

Randen mener at det var nødvendig å ta ut masse fra det aktuelle området da den er «uegnet» som byggegrunn.

– Dette er normalt i slike tilfeller, og entreprenøren måtte tilføre annen masse, sier han.

Vi var av den formening at de nødvendige tillatelser for arbeidet som var igangsatt var gitt, gjennom utbyggingen som allerede hadde skjedd på området.

– Vi har hatt dialog med kommunen, og de er informert om at vi omgående vil byggemelde de fem hyttene på de fem tomtene som dette gjelder, sier Randen.

Torbjørn Randen, Tinde Utvikling

UTBYGGER: Torbjørn Randen er daglig leder for Tinde Utvikling, som bygger hytter på det såkalte Lillehammer sæter 3 på Nordseter. Han sier han håper at arbeidet kan fortsette på tomtene når tillatelsen foreligger.

Foto: Ivar Arne Nordrum / NRK

Myr som karbonlager

NRK satte i sommer søkelys på at bygging på myr fører til store, umiddelbare klimautslipp.

Myr har nemlig en egen evne til å lagre store mengder karbon.

Når myrer bygges ned, slippes karbonet ut i lufta og blander seg med oksygen. Dermed dannes klimagassen CO2, som er med på å gjøre kloden farlig varm.

Anders Lyngstad ved NTNU forsker på myr. Han sier at den voldsomme hyttebygginga i Norge, truer myrområdene.

Hytter bygges nemlig i områder der det er mye myr: I øverste del av skogfeltet opp mot snaufjellet.

– Med moderne hyttebygging følger det med voldsomme graveprosjekter. Det graves grøfter for å legge inn vann og kloakk og strøm, og det skal bygges veier til hytta. I praksis graves store fjellområder opp, og mange myrområder går tapt, sier han.

stopper bygging

KLIMABOMBE: Ødelagte myrer kan stå for så mye som 10 prosent av Norges klimagassutslipp. Det er anslått at mellom 30 og 50 prosent av myrene allerede er ødelagt. Bildet er av myrjorda på tomtene på Nordseter.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

– Kommuner kan endre planer

Selv om skadevirkningene etterhvert er godt kjent, bygges det fortsatt på myr i Norge.

Dette skjer blant annet på grunn av reguleringsplaner som ble vedtatt for flere år siden.

Fredrik Holth, dosent i juridiske fag ved NMBU, mener det er viktig å minne kommunene på at de har vid adgang til å endre en reguleringsplan.

– Når ny kunnskap foreligger, som for eksempel når det gjelder utbygging på myr, bør kommunene ved revisjon av planene trekke arealene ut igjen som et byggeområde, sier han.

Holth mener man for eksempel kan varsle utbygger om midlertidig forbud på området, hvis man får ny informasjon om for eksempel sårbar natur.

Da kan man også bestemme at dette området verken skal bli til tomter eller bygges på overhodet.

– Dette har kommunene hjemmel til. Plan- og bygningsloven generelt, og statlige planretningslinjer for klimaplanlegging spesielt, gir kommunene både en rett og en plikt til oppdatere sine planer, mener han.

Fredrik Holth

JUSS: Fredrik Holth ved NMBU har skrevet bok om plan og bygningsloven. Han sier at kommuner oftere bør revidere allerede vedtatte planer av hensyn til naturen.

Foto: Anne Lognvik / NRK

Hva vil kommunen gjøre nå?

Så - hva skal skje med den halvgravde myra på Lillehammer?

Leder for byggesaksavdelingen, Kjell Arve Bråtesveen, sier utbygger må få en anledning til dokumentere og reparere skadene, og at det skal skje i et samarbeid med kommunen.

Deretter må de søke om byggetillatelse, slik at det kan bli gitt.

Bråtesveen sier området er regulert til fritidseiendom, og at det trolig ikke blir noen endring av denne reguleringsplanen.

Han sier det er krevende, men mulig, å stoppe en reguleringsplan som er vedtatt.

– I en slik prosess må man ta høyde for at det kan komme krav om erstatning fra utbygger. Det å vedta en reguleringsplan er tidkrevende, og det skal det være, for det skal være forutsigbarhet for begge parter, sier han.

NRK har ikke oppnådd kontakt med daglig leder i Anlegg Øst om saken.

Flere saker fra Innlandet