Nye rutiner for å ta imot overgrepsmeldinger om helsearbeidere

De fire siste årene har Statsforvalteren i Innlandet fått melding fra pasienter om 19 saker som handler om grenseoverskridende adferd fra helsepersonell.

• Etter at NRK i vår fokuserte på leger som har mistet autorisasjonen for seksuell grenseoverskridende adferd de siste 20 årene, har Statsforvalteren i Innlandet tatt grep.

– Du skal kunne snakke med noen som er utvalgt til å ta imot den type samtaler. Dette er ikke enkle samtaler for den som henvender seg her, sier seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Innlandet Heyerdahl.

Utpekt til denne type saker

Statsforvalteren i Innlandet har pekt ut en lege, en sykepleier og en jurist som skal ta seg av denne typen saker.

Tony Heyerdahl forteller at når en pasient nå ringer Statsforvalteren, skal de som sitter på sentralbordet vite hvem de skal sette pasienten i kontakt med.

– Av og til så ser vi også at alvoret i sånne saker er slik at vi mener at helsepersonellet må tas ut av tjeneste så raskt som mulig, sier han.

De kontakter helsepersonellet som er meldt inn for at hen skal kunne gi sin versjon av saken. Deretter blir det vurdert om saken skal sendes videre til Helsetilsynet og om den bør anmeldes til politiet.

– Dette er saker som vi prioriterer veldig høyt, sier Tony Heyerdahl.

Statsforvaltere over hele landet blir oppfordret til å gjøre det samme som dem. At de har utpekte ansatte som tar imot disse sakene.

Flere har meldt fra

Etter at NRK publiserte artikler om denne tematikken i mars, har Pasientombudet fått inn fire nye henvendelser fra pasienter som mener de har vært utsatt for grenseoverskridende adferd av helsepersonell.

Ombudet kan bistå eller hjelpe til hvis pasienten selv ikke tør å gå videre med saken alene. De siste fem årene har Pasientombudet fått inn 91 saker fra hele landet som handler om seksuell grenseoverskridende adferd utført av helsepersonell.

– Det 91 for mange, sier Pasientombud Jannicke Bruvik.

Systemet til Pasientombudet viser ikke hvor mange av sakene som handler om leger.

– Ofte lurer pasientene på om de var delaktig i det selv og om de burde forstått det tidligere. Eller om det som ble beskrevet som en undersøkelse faktisk var et overgrep eller ikke, sier Bruvik.

Hun sier at når de blir kontaktet ligger ofte sakene tilbake i tid. Pasienten har trengt tid til å tenke på om de skal fortelle noen om det.

– Det er skambelagt. Jeg tenker det er synd at ikke flere melder det fordi man trenger å snakke om det, sier hun.