Ber folk droppe fyrverkeri og heller tenne bål

– Vi må finne andre måter å markere det nye året på hvor vi bruker tid på å være sammen, gjerne samles rundt et bål eller en varde. Jeg tror det skaper et bedre samfunn enn at vi dundrer løs med fyrverkeri.

Det sier Asle Berteig, kultursjef i Ringsaker kommune.

På vegne av kommunen ved Mjøsa i Innlandet ber han folk finne andre måter å markere høytiden på enn med fyrverkeri.

– Jeg tror rett og slett den tiden er forbi. Nå må vi tenke bærekraft, vi må tenke miljø og vi må tenke på dyr. Det er meningsløst at vi skal bruke masse penger på å se på noe som er vakkert, når vi stadig hører om økt fattigdom for eksempel i Norge, sier Berteig.

Kultursjefen understreker at det ikke er innført et forbud, men at det er en sterk oppfordring.

• Tore Hauge er en av mange som har opplevd at husdyra får panikk av fyrverkeri. Nå vil han og Veterinærforeningen ha slutt på privat oppskytning.

Dropper offentlig fyrverkeri

Tidligere har Ringsaker kommune hatt sitt eget fyrverkeri. Men det dropper man i år.

Tanken bak dette var å samle folk, redusere privat fyrverkeri og bidra til færre personskader.

Men det har ikke fungert etter intensjonen, ifølge Berteig.

I fjor havnet hele ti personer i Norge på sykehus med øyeskader etter fyrverkeri på nyttårsaften.

– Det er den dagen i året hvor folk drikker mest at folk har lov til å skyte opp fyrverkeri. Så vi lagde offentlig fyrverkeri, for å begrense det private fyrverkeriet. Men så opplevde vi at det ikke hadde noen funksjon, sier han.

Nå foreslår kommunen at folk i stedet tenner et bål sammen, eller bygger en varde som kan synes lang vei.

– Så kan du si at bål også er en miljøfaktor. Ja, det er det. Men nå fyrer vi jo med ved ellers i året, så jeg tenker at det er ikke det store utslaget, sier Berteig.

Vil ikke følge oppfordringen

Men ikke alle kommer til å følge oppfordringen fra kommunen. Henrik Skinnerlien fra Moelv beskriver seg selv som «litt mer enn normalt interessert i fyrverkeri».

Også denne nyttårsaften akter han å sende opp fyrverkeri uten å få dårlig samvittighet.

– Jeg er for privat fyrverkeri i ordnede former. Brødrene mine og jeg har nok skutt opp mer enn en gjennomsnittlig nordmann. Men det er i veldig organiserte og ordentlige former. Det er nok i motsetning til mange andre som er på fest, sier han.

Skinnerlien mener miljøutfordringen med fyrverkeri ikke kan være avgjørende stor i forhold til mange andre aktiviteter.

Han mener ord som «»bærekraft» og «miljøhensyn» brukes fordi det er i tiden, og ikke nødvendigvis fordi det har noe med saken å gjøre.

I fjor kjøpte nordmenn store mengder raketter og annet fyrverkeri på tross av, eller kanskje på grunn av, pandemien.

Selv vil Skinnerlien trolig kjøpe fyrverkeri for 4000–5000 kroner i år.

– Jeg gjør jo dette for opplevelsens skyld. Jeg synes jeg må få lov til å feire en gang i året, når andre folk kanskje går ut og feirer mange helger.

• Opprinnelsen til festens sprakende høydepunkt er litt av et mysterium.

Bål på en trygg måte

Dersom du skal lage et bål eller en varde, så har brannvesenet noen råd.

Det er viktig at bålet ikke bygges i nærheten av noe som kan skades. Man bør skaffe tillatelse fra grunneier og sjekke om kommunen man bor i har egne regler for bålbrenning.

– Og meld gjerne ifra til brannvesenet dersom man lager en varde som kommer til å synes, sier Svein Pedersen.

Han er leder for brannforebyggende avdeling i Lillehammer Region Brannvesen.

Ifølge Pedersen bør man bruke god ved eller tørt treverk på et bål og ikke rusk og raskt man vil bli kvitt. Og ikke bruk bensin eller diesel for å tenne opp.

– Det er en dum ide synes vi. For da kan det hende at det blir litt mer fart i det bålet enn du hadde tenkt deg. Bruk avispapir, krøll det sammen og lag et lite bål fra bunnen av, sier Pedersen.