– Vi ønsker at det skal bli enklere å være på hytta. Etter pandemien ser vi at folk bruker hytta si på en annen måte. De er der mye mer enn før, sier Linda Hofstad Helleland (H).
Distrikts- og digitaliseringsministeren mener at når folk er mer på hytta, større deler av året, må hjemkommunen være med på spleiselaget.
– Jeg mener at velferdstjenester skal betales av den kommunen du skatter til, sier hun.
Dersom du oppholder deg på hytta i en annen kommune har du nemlig rett på de samme helsetjenestene som i hjemkommunen.
Det blir svært kostbart i feriemånedene, når mange som ikke betaler inntektsskatt til kommunen, likevel benytter seg av tjenestene.
Utspillet fra statsråden er en brannfakkel i debatten om rettferdighet mellom hyttekommuner og bykommuner,
Setter tak på eiendomsskatt
Forrige uke steg også temperaturen fordi det ble kjent at det er flertall for å sette en begrensning på hvor mye kommunene kan skattlegge hytteeierne.
Eiendomsskatten er en viktig inntektskilde for hyttekommunene.
– Vi innførte eiendomsskatt for å få budsjettene våre til å gå i hop, sa ordfører i Hol, Petter Rukke (Ap), til NRK i forrige uke.
Nå vil altså regjeringen i stedet legge til rette for at den mest kostbare utgiftsposten, helsetjenester, sendes til den enkeltes hjemkommune.
Forslaget er en del av en større distriktspakke regjeringen vil legge fram på mandag.
– Som å sminke brura
Men helseregningsforslaget skaper liten jubel hos ordføreren i Øyer, en av landets mest populære hyttekommuner.
– Det blir som å sminke brura. Først begrenser de eiendomsskatten. Så kommer de med et nytt tilbud i andre enden.
– Isolert sett er det et godt forslag, og noe vi har ment lenge, men det er ingen helhet her når det kuttes et annet sted, sier Jon Halvor Midtmageli (Sp).
– Tar seg godt betalt
Heller ikke varaordføreren i Bærum, der mange av innbyggerne eier hytte, er veldig positiv til forslaget.
– Dette høres veldig byråkratisk ut. Sammen med Asker har vi i underkant av 30.000 hytteeiere. Da blir det en stor jobb å håndtere regninger for denne gruppen, sier Siw Wikan (H).
Hun mener også at dette ikke nødvendigvis er mer rettferdig enn slik det er i dag.
– Mange hyttekommuner tar seg jo godt betalt, for eksempel gjennom beskatning. Vi ser jo også at hytteeierne kjøper varer og tjenester lokalt og bidrar til sysselsetting.