Hvem tar regninga om du blir syk på hytta?

Nordmenn elsker å være på hytta. For noen kan det bli dyrt.

Vidar Hepsø bruker mye hytta som hjemmekontor under koronapandemien

MYE PÅ HYTTA: Vidar Hepsø synes det er fleksibelt med hjemmekontor på hytta, men han mener det må være en rettferdig fordeling av kostnadene knytta til helse- og omsorgstjenester på hytta.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Du er kanskje en av dem som leser denne artikkelen på hytta? Du er neppe alene.

Det finnes vel 500.000 hytter og fritidsboliger i Norge.

Vidar Hepsø har sitt andre hjem på Nerskogen i Oppdal. Han bruker også hytta som hjemmekontor når koronaviruset herjer på sitt verste.

– Du har muligheten til å ta deg fri midt på dagen. Gå en skitur, få deg litt luft og heller jobbe utover ettermiddagen. Det er fleksibelt, sier Hepsø.

Kjenner du deg igjen? Alt vel og bra.

Fra skibakkene i Trysil

TRYSIL: En stor skidestinasjon med mye knall og fall i bakken. Det koster millioner for ordføreren.

Foto: Halvard Alvik / NTB Foto

Frihet, men hva om du trenger hjelp?

Får du derimot behov for helse- eller omsorgshjelp på hytta, kan det by på utfordringer når det kommer til regningen.

Her i landet finnes noe som kalles oppholdsprinsippet.

Det betyr at du har rett på helse- og omsorgstjenester alt etter hvor du oppholder deg. Også eksempelvis daglig hjelp på hytta fra hjemmetjenesten, om du har behov for det.

Det koster å hjelpe. Regningen må ordføreren betale.

Hytte på Sjusjøen. En skiløper gjennom skogen, hytter i bakgrunnen. Det er fullmåne

HYTTEIDYLL: Vakkert, men det koster ordføreren om du bruker helse- og omsorgstjenestene i kommunen.

Foto: Berit Roald / NTB foto

Mange kommuner ønsker å videresende deler av regningen for oppholdet til din hjemkommune. Men – en slik videresending av regningen er ikke mulig i dag.

Koronapandemien med flere som oppholder seg lengre og hyppigere på hytta, har aktualisert problemet med betaling.

Regjeringens demografiutvalg har også omtalt problematikken. Her gikk høringsfristen ut i slutten av mars.

Tenåringer med grått hår

I Hemsedal svinger innbyggertallet i takt med været, ferier og koronasituasjonen.

Ordføreren heter Pål Rørby (Sp).

Hemsedal blir en småby når innbyggertallet tidobles i høysesongen. Og flere av dem som kommer er «tenåringer med grått hår».

Dette er de over 60 år. Aktiv og i stor grad frisk, men etter hvert en gruppe som kan få behov for helse- og omsorgshjelp på hytta.

– Vi har eksempelvis et eldre ektepar som er glad i å være på hytta og som trenger tilsyn to til tre ganger i døgnet. I en kommune med avstander blir det nesten en hel ansatt for å serve denne ene hytta og dette ekteparet.

Rørby er glad i alle som er på hytta. De skaper trivsel, inntekter og arbeidsplasser, men også utgifter.

Ordfører Pål Rørby i Hemsedal

HEMSEDAL: Ordfører Pål Rørby har store utgifter knytta til eiere som har krav på omsorgstjenester på hytta.

Foto: Privat

Vil ikke ha hele regningen i fanget

Flere av ordførerne NRK har snakket med synes det er kjipt å sitte igjen med det som kan kalles en svarteper.

Trysil er godt kjent for sine skibakker. Etter hvert også terrengsykling i de samme fjellene.

Og flere av de tilreisende ender gjerne på legevakten etter en tur på fjellet.

Det sier ordfører Erik Sletten (Sp).

– Vi har mye beinbrudd og andre skader knyttet til denne aktiviteten. Det koster oss millionbeløp. At vi skal godtgjøres for det ansvaret vi har for besøkende, det mener jeg burde være helt klart.

Landets største går i pluss

Ordfører Anita Ihle Steen (Ap) styrer Ringsaker, landets største hyttekommune. Mange på Østlandet har hytte på Sjusjøen.

På sikt ønsker også Ringsaker bedre løsninger, men i dag fremhever Steen inntektene som følger med hyttene. Blant annet eiendomsskatt og handel.

– For vår del så går jo dette ut i pluss om vi tar med hele pakka.

Flere og flere bruker hytta i Ringsaker. Og de kombinerer det med hjemmekontor på grunn av korona, sier Steen.

– Med vår levestandard og våre mulighet til hjemmekontor og alt, så blir det mange ovale weekender for å si det slik.

Åpen for å betale litt ekstra

Tilbake til Vidar Hepsø, han som eier hytta på Nerskogen i Oppdal.

– Hvis det skulle bli behov for eksempelvis hjemmehjelp på hytta, er jeg villig til å vurdere å betale litt ekstra for det. Jeg skjønner at det må være et system her. Det må være en rettferdig for begge kommunene, både der jeg har huset og hytta.

Vidar Hepsø foran hytta i Nerskogen, Oppdal

MYE PÅ HYTTA: Vidar Hepsø er i underkant av 100 dager på hytta i året.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Og nå kommer kanskje rettferdigheten? Etter flere år med diskusjon.

Advarte første gang for ti år siden

Reidar Almås mener vi er på overtid og vil ha en diskusjon. Uten å vekke til live motsetningene mellom by og land – eller hyttedyret. Almås er seniorforsker ved Ruralis, institutt for rural- og regional forskning.

Disse kommunene har jo også store inntekter fra hyttefolket, påpeker Almås.

– Det er litt følsomt det her. Og det er kanskje forklaringen på hvorfor det ikke har ført frem til noen løsning politisk. Men, det er jo valg i høst, så en kan jo håpe det blir en problemstilling og at noen kommer med en løsning som etter hvert blir vedtatt av Stortinget.

Har du tips eller kommentarer?

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 09.05.2021
2 740
Smittede siste 7 dager
110
Innlagte
767
Døde
1 465 851
Vaksinerte