Hyttemillionene ruller gjennom kommunen, men det synes ikke på innbyggernes lønnskonto

– Det å være en stor reiselivsdestinasjon, og det å være et godt sted å bo går ikke nødvendigvis hånd i hånd, sier varaordfører i Trysil, Stine Akre (SV).

Hennes kommune er en av hyttegigantene her i landet.

Men det enkelte så for seg at skulle bli en sentral strategi for distriktene, med tilflytting, arbeidsplasser og partystemning for det lokale næringslivet, har ikke helt slått til.

For sannheten er at hyttekommunene i distriktene sliter, på lik linje med mange andre distriktskommuner.

NRK har gått gjennom tall for lønn og befolkning for de 12 største hyttekommunene i Distrikts-Norge.

Tallene viser at kommunene er preget av fraflytning, lavt lønnsnivå og underskudd i fødselstall.

– Vi har for få høykompetansearbeidsplasser. Derfor er det ikke mange nok som velger å komme hjem, sier Stine Akre, varaordfører i Trysil.

• Les også: Erik kan få tusenvis av hytter i nabolaget

Milliarder i omløp – men de lander ikke hos innbyggerne

I Trysil er det milliarder i omløp hvert år. For kommunen har nær 7000 hytter, og ingen steder omsettes det for mer i hyttesalg enn her.

Det merker innbyggerne i kommunen lite til, i alle fall på lommeboka.

I fjor tjente hver trysling rundt 40.000 i måneden før skatt. Dermed ligger de på bunn-20 av gjennomsnittslønninger her i landet. For noen år siden var de helt på bunn av denne lista. Noe av forklaringa ligger i at det er mange hytter med utenlanske eiere som står med null i inntekt, men som kommer med på statistikken fordi de betaler eiendomsskatt til Trysil.

Stine Akre mener kommunen må jobbe for å få flere arbeidsplasser for folk med høy utdannelse, og dermed høyere lønn. Hun mener de bør støtte gründere og andre som ønsker å skape seg en arbeidsplass.

– Disse arbeidsplassene finnes i dag i offentlig sektor, altså i kommunen. De finnes i mindre grad i det private næringslivet her, sier hun.

– Feilslått satsing

Statsviter Svenn Arne Lie mener hyttebygginga her i landet har slått feil ut på flere vis. Han mener at det ikke har vært god nok planlegging av de store utbyggingene.

Han mener det heller ikke har vært godt nok fokus på hvordan lokalsamfunnene har kunnet tjene på alle hyttene.

Lie forklarer det med at hyttesatsinga kan ha bidratt til noen arbeidsplasser, men at dette stort sett er lavtlønna yrker i servicebransjen.

Han sier også at noen grunneiere kan ha tjent gode penger på tomtesalg, men at det er snakk om relativt få personer. Dessuten – solgt grunn er tapt grunn, både for selger og lokalsamfunn som tidligere kunne nyte godt av den aktuelle utmarka.

Lie legger til at det hersker noen myter om hvordan hytteeierne bidrar til kommuneøkonomien.

– Mange hytteeiere tror nok at de bidrar ved for eksempel å handle lokalt. Men pengene du legger igjen hos kjedebutikken går til kjeden, ikke til kommunen, sier han.

Rådmann: Fordeler og ulemper

Rådmann i Trysil, Jan Sævik, mener på sin side det er mange fordeler ved å være hyttekommune. Han mener det medfører arbeidsplasser og flere innbyggere. Han sier også det har fordeler for det lokale næringslivet, og andre, gode ringvirkninger.

Sævik sier at arbeidsplassene har flytta seg fra trehogst i skogen til i turistnæringa i Trysil.

Ulempene sier han, ligger i kommuneøkonomien.

– Vi er for eksempel pliktige til å gi helsehjelp til alle som befinner seg i kommunen. Det betyr at vi har åtte flere ansatte på legesenteret for å håndtere turismen. Dette gir store kostnader.

I tillegg har Trysil ekstra personell innen byggesak og planlegging, som de ikke hadde trengt om de var en ordinær kommune i Distrikts-Norge.

Hva med eiendomsskatt?

De fleste hyttekommuner har innført eiendomsskatt på hytter, mange steder til protest fra hytteeierne. Men denne skatten har nesten alt å si for om hyttene fører til røde tall eller ei i kommunebudsjettet.

Professor Lars-Erik Borge har gått grundig inn i regnskapet til hyttekommunene, basert på en generell analyse.

Han sier at eiendomsskatten har vært omstridt, ut fra prinsippet om at «no taxation whitout representation».

– Enkelte hytteeiere har tatt til orde for at de bør ha stemmerett. Samtidig viser vår gjennomgang at eiendomsskatten er viktig for at ikke hytter skal bli et tapsprosjekt for kommunene, sier han.

Gikk til sak mot kommunen

Hytteeiere i Ringebu mente imidlertid at eiendomsskatten i kommunen hadde blitt vel høy.

De oppfattet at kommunen hadde tatt seg urettmessig mye betalt, og at de hadde satt en høyere skatt på hytter enn på helårsboliger. Det endte opp med et massesøksmål fra 200 hytteeiere i høst.

– Det går en grense hvor vi sier at nok er nok, sa Trond Hagen, frontfigur i hyttesøksmålet, leder i Norges Hytteforbund og hytteeier i Kvitfjell, til avisa GD.

Men kommunen vant rettssaken mot hytteeierne.

– Det tyder på at kommunene kan tjene på hytteutbygging hvis de bruker muligheten til å innføre eiendomsskatt, sier Lars-Erik Borge.

Arne Fossmo, ordfører i Ringebu, sier eiendomsskatten er viktige penger for kommunen i budsjettsammenheng. Han sier også at dommen i saken viser at de hadde lagt eiendomsskatten på et rettmessig nivå.

– Vi mente vi hadde gjort det riktig. Det viste det seg også at vi hadde gjort. Vi er veldig glade i fritidsinnbyggerne våre, og vi heiste ikke noe flagg for at vi vant denne saken. Men vi svarte på det søksmålet som ble reist, sier han.