Hyttemillionene ruller gjennom kommunen, men det synes ikke på innbyggernes lønnskonto

TRYSIL (NRK): Hyttekommuner i distriktene preges av både fødselsunderskudd og lave lønninger.

Hyttefelt i Trysil.

HYTTMILLIONER: Mange småkommuner satser på hytter slik som her i Trysil. Men de som bor her er blant de med lavest lønninger.

Foto: Ola Matsson/Skistar Trysil

– Det å være en stor reiselivsdestinasjon, og det å være et godt sted å bo går ikke nødvendigvis hånd i hånd, sier varaordfører i Trysil, Stine Akre (SV).

Hennes kommune er en av hyttegigantene her i landet.

Men det enkelte så for seg at skulle bli en sentral strategi for distriktene, med tilflytting, arbeidsplasser og partystemning for det lokale næringslivet, har ikke helt slått til.

For sannheten er at hyttekommunene i distriktene sliter, på lik linje med mange andre distriktskommuner.

Stine Akre, varaordfører i Trysil

UTFORDRING: Stine Akre er utdannet folklorist fra Universitetet i Bergen, men valgte å flytte hjem og overta en blomsterbutikk som har vært i slekta i flere generasjoner. Både hennes butikk og andre næringsdrivende nyter godt av turistene, men kommunen sliter like fullt med en av landets laveste gjennomsnittslønninger. I tillegg er kommunen hardt rammet av koronapandemien, og mange står nå uten jobb.

Foto: Ivar Arne Nordrum / NRK

NRK har gått gjennom tall for lønn og befolkning for de 12 største hyttekommunene i Distrikts-Norge.

Tallene viser at kommunene er preget av fraflytning, lavt lønnsnivå og underskudd i fødselstall.

– Vi har for få høykompetansearbeidsplasser. Derfor er det ikke mange nok som velger å komme hjem, sier Stine Akre, varaordfører i Trysil.

Befolkningsutvikling i landets 12 største distrikts-hyttekommuner

Antall hytter

Befolkning 2015

Befolkning 2020

Fødselsunderskudd 2017/18/19

Nettoinnflytting 2017/18/19

Folketilvekst 2017/18/19

Trysil

6813

6569

6 627

- 35/- 38/- 29

52/77/49

17/40/20

Hol

5694

4471

4 441

- 1/- 14/- 5

13/-35/-27

15/- 47/ -32

Vinje

5390

3689

3676

- 14/- 1/- 4

3/15/-43

17/14/-47

Sigdal

4959

3520

3 467

- 16/- 5/- 9

2/7/-14

14/2/-23

Nord-Aurdal

4628

6466

6413

- 26/- 20/- 11

20/-8/6

-47/-25/-5

Ringebu

4091

4459

4 392

- 19/- 22/- 25

-30/-7/-9

-48/-29/-33

Sirdal

4015

1838

1822

6/-3/5

-1/ 0/- 22

6/-3/-17

Nore og Uvdal

3989

2541

2439

- 16/- 9/- 10

- 33/- 25/ 1

-48/-34/-9

Oppdal

3865

6852

7001

-6/6/-12

3/-1/38

-3/5/26

Øystre Slidre

3493

3199

3229

-6/-13/4

-21/-3/17

-27/-13/21

Sør-Aurdal

3480

3094

2954

-18/-6/-27

6/-28/0

-12/-33/-27

Flesberg

3457

2671

2688

6/5/0

-15/1/-6

-8/6/-6

Tall er hentet fra SSB, statistikk 06913: Befolkning. Bykommuner som også har mange hytter, som Ringsaker, Larvik og Kragerø, er utelatt fra lista.

Milliarder i omløp – men de lander ikke hos innbyggerne

I Trysil er det milliarder i omløp hvert år. For kommunen har nær 7000 hytter, og ingen steder omsettes det for mer i hyttesalg enn her.

Det merker innbyggerne i kommunen lite til, i alle fall på lommeboka.

I fjor tjente hver trysling rundt 40.000 i måneden før skatt. Dermed ligger de på bunn-20 av gjennomsnittslønninger her i landet. For noen år siden var de helt på bunn av denne lista. Noe av forklaringa ligger i at det er mange hytter med utenlanske eiere som står med null i inntekt, men som kommer med på statistikken fordi de betaler eiendomsskatt til Trysil.

SPRETTER OPP: Det nærmer seg en halv million hytter i Norge. Dette er fra et hyttefelt i Sirdal i Agder.

Stine Akre mener kommunen må jobbe for å få flere arbeidsplasser for folk med høy utdannelse, og dermed høyere lønn. Hun mener de bør støtte gründere og andre som ønsker å skape seg en arbeidsplass.

– Disse arbeidsplassene finnes i dag i offentlig sektor, altså i kommunen. De finnes i mindre grad i det private næringslivet her, sier hun.

Gjennomsnitts/medianlønn i distrikts-hyttekommunene i 2019

Gjennomsnittslønn

Medianlønn

Norge

47 290

42 835

Trysil

40 570

38 520

Hol

41 930

38 900

Vinje

43 740

41 640

Sigdal

41 260

38 780

Nord-Aurdal

41 340

39 000

Ringebu

41 030

38 920

Nore og Uvdal

40 690

39 180

Sirdal

44 890

42 310

Oppdal

42 180

39 930

Øystre Slidre

40 950

38 710

Sør-Aurdal

40 820

39 720

Flesberg

43 000

42 170

Hva er egentlig medianlønn? Hvis du setter opp alle lønningene i stigende rekkefølge, blir medianen den som ligger på midten av fordelingen. I lønnsstatistikken er det oftest slik at gjennomsnittet er høyere enn medianen. Det kommer av at den øvre lønnen kan være svært stor mens den nedre lønnen kan vise minstelønnstariffer eller lignende, ifølge SSB. Tallene er hentet fra samme sted.  

– Feilslått satsing

Statsviter Svenn Arne Lie mener hyttebygginga her i landet har slått feil ut på flere vis. Han mener at det ikke har vært god nok planlegging av de store utbyggingene.

Han mener det heller ikke har vært godt nok fokus på hvordan lokalsamfunnene har kunnet tjene på alle hyttene.

Lie forklarer det med at hyttesatsinga kan ha bidratt til noen arbeidsplasser, men at dette stort sett er lavtlønna yrker i servicebransjen.

Han sier også at noen grunneiere kan ha tjent gode penger på tomtesalg, men at det er snakk om relativt få personer. Dessuten – solgt grunn er tapt grunn, både for selger og lokalsamfunn som tidligere kunne nyte godt av den aktuelle utmarka.

Svenn Arne Lie

SKEPTISK: Svenn Arne Lie mener det bør stilles spørsmål ved om storstilt hyttesatsing er god distriktspolitikk.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

Lie legger til at det hersker noen myter om hvordan hytteeierne bidrar til kommuneøkonomien.

– Mange hytteeiere tror nok at de bidrar ved for eksempel å handle lokalt. Men pengene du legger igjen hos kjedebutikken går til kjeden, ikke til kommunen, sier han.

Rådmann: Fordeler og ulemper

Rådmann i Trysil, Jan Sævik, mener på sin side det er mange fordeler ved å være hyttekommune. Han mener det medfører arbeidsplasser og flere innbyggere. Han sier også det har fordeler for det lokale næringslivet, og andre, gode ringvirkninger.

Sævik sier at arbeidsplassene har flytta seg fra trehogst i skogen til i turistnæringa i Trysil.

Jan Sævik, rådmann i Trysil

FORDELER OG ULEMPER: Jan Sævik, rådmann i Trysil, sier de er glade for å være en hyttekommune. Samtidig fører det med seg noen utfordringer, blant annet innen helsetjenester.

Foto: Ivar Arne Nordrum / NRK

Ulempene sier han, ligger i kommuneøkonomien.

– Vi er for eksempel pliktige til å gi helsehjelp til alle som befinner seg i kommunen. Det betyr at vi har åtte flere ansatte på legesenteret for å håndtere turismen. Dette gir store kostnader.

I tillegg har Trysil ekstra personell innen byggesak og planlegging, som de ikke hadde trengt om de var en ordinær kommune i Distrikts-Norge.

Hva med eiendomsskatt?

De fleste hyttekommuner har innført eiendomsskatt på hytter, mange steder til protest fra hytteeierne. Men denne skatten har nesten alt å si for om hyttene fører til røde tall eller ei i kommunebudsjettet.

Professor Lars-Erik Borge har gått grundig inn i regnskapet til hyttekommunene, basert på en generell analyse.

Han sier at eiendomsskatten har vært omstridt, ut fra prinsippet om at «no taxation whitout representation».

– Enkelte hytteeiere har tatt til orde for at de bør ha stemmerett. Samtidig viser vår gjennomgang at eiendomsskatten er viktig for at ikke hytter skal bli et tapsprosjekt for kommunene, sier han.

Kvitfjell fra 21. desember 2011

ALPIN + HYTTER = SANT: Mange av hyttene i Fjell-Norge ligger ved et alpinanlegg. Her fra Kvitfjell, der alpinbakken ligger tett inntil mange av hyttene.

Foto: Kvitfjell

Gikk til sak mot kommunen

Hytteeiere i Ringebu mente imidlertid at eiendomsskatten i kommunen hadde blitt vel høy.

De oppfattet at kommunen hadde tatt seg urettmessig mye betalt, og at de hadde satt en høyere skatt på hytter enn på helårsboliger. Det endte opp med et massesøksmål fra 200 hytteeiere i høst.

– Det går en grense hvor vi sier at nok er nok, sa Trond Hagen, frontfigur i hyttesøksmålet, leder i Norges Hytteforbund og hytteeier i Kvitfjell, til avisa GD.

Men kommunen vant rettssaken mot hytteeierne.

– Det tyder på at kommunene kan tjene på hytteutbygging hvis de bruker muligheten til å innføre eiendomsskatt, sier Lars-Erik Borge.

Arne Fossmo, ordfører i Ringebu, sier eiendomsskatten er viktige penger for kommunen i budsjettsammenheng. Han sier også at dommen i saken viser at de hadde lagt eiendomsskatten på et rettmessig nivå.

– Vi mente vi hadde gjort det riktig. Det viste det seg også at vi hadde gjort. Vi er veldig glade i fritidsinnbyggerne våre, og vi heiste ikke noe flagg for at vi vant denne saken. Men vi svarte på det søksmålet som ble reist, sier han.